Å forstå en tekst er faktisk like viktig som å forstå data.

Så er skolen i gang igjen, og skal dette bli året da den lykkes i å snu en urovekkende trend? Statsminister Jonas Gahr Støre stilte et svært betimelig spørsmål i en kronikk i Dagens Næringsliv i sommer: «Hvorfor har satsing på lesing i skolen ført til dårligere leseprestasjoner?». Siden 2000-skiftet har mer lesetrening vært et av målene for opptil flere reformer og «løft». Men nasjonale målinger har vist at leseferdighetene går bratt i feil retning. Etterutdanning av lærere, med denne grunnleggende ferdigheten for øyet, har tydeligvis ikke vært tilstrekkelig. Skolemyndigheter og politikere fikk en ny, alvorlig vekker tidligere i år med den internasjonale PIRLS-undersøkelsen som omfatter et utvalg på 65 av verdens land.

Ifølge undersøkelsen er én av fem norske femteklassinger ikke i stand til å oppfatte en tekst tilpasset sitt alderstrinn, noe dobbelt så mange mestret fem år tidligere. I samme tidsrom falt andelen på avansert lesenivå fra 58 til 48. Nedgangen i Norge skjer hurtigere enn det internasjonale snittet. Det kreves vel ikke så mye av verken fantasi eller forskning for å peke på ordet «digital» som én av forklaringsmulighetene. Femteklassingers skjermbruk har økt i takt med nedgangen i leseferdigheter.

Mobilen åpner spennende muligheter og kan nok i sine beste stunder gi elevene en utvidet horisont mot verden. Det nettbrettet som elevene utstyres med, byr på mange pedagogiske fordeler. Og digitale ferdigheter er en forutsetning for å lykkes i fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Men samtidig er det over all eventuell tvil påvist at massiv skjermbruk svekker evnen til konsentrert lesning. Støre siterer en norsklærer på at «mange elever får melkesyre i hodet etter to sider».

Å forstå en tekst er faktisk like viktig som å forstå data. Et funn i PIRLS som maner til ettertanke er at de norske elevene inntar bunnplass i spørsmålet om leseglede. Her har lærere og foreldre en felles en utfordring. Støre slår et slag for mer høytlesning for barna, et felt hvor mange kan dele sine positive erfaringer. Samtidig har regjeringen varslet en ny lesestrategi i skolepolitikken, i samarbeid med fagfolk. Ett punkt i strategien bør trolig være flere trykte bøker og mer bruk av papir og blyant.