Regjeringen vil ha medisiner på blå resept ut på anbud, men Aftenposten melder om sterk motstand fra så vel Legeforeningen som en rekke pasientorganisasjoner. Med den ordningen som foreslås innført fra årsskiftet, må legene søke om unntak hvis de mener at en pasient bør ha en annen medisin enn den som vant anbudskonkurransen. Dette kan blant annet omfatte behandlingen av astma, hjertesvikt, migrene, ADHD og diabetes, for å plukke noen eksempler fra organisasjonenes «varselliste». Ut fra denne listen vil noe slikt som 2,6 millioner medisinbrukere kunne bli berørt av en anbudsplikt.

Nå eksisterer det også en offisiell liste, den inngår i en rapport som helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) fikk seg overrakt fra sine fagmyndigheter tidligere i år. Men både listen og konklusjonene har Kjerkol sladdet, i sin helhet. Stortinget får dermed nokså begrensede muligheter til å vurdere konsekvensene av den anbudsreformen regjeringen foreslår å innføre. Og pasientenes interesseorganisasjoner føler seg slett ikke overbevist om det bare blir nye brukere av de aktuelle legemidlene som må skifte merke, slik departementet hevder.

Anbudsbasert konkurranse mellom leverandører er et fornuftig prinsipp der det ligger til rette for det – også i helsesektoren. Dette vil bidra til en effektiv bruk av pengene på et høyt og økende helsebudsjett. I det aktuelle tilfellet anslås gevinsten til mellom 300 og 600 millioner kroner årlig. At forslaget fremmes av en regjering som i andre sammenhenger har «anbud» og «konkurranseutsetting» som politiske skjellsord, kan i utgangspunktet hilses velkommen. Men selve saksgangen er det grunn til å advare mot.

Det regjeringen innbyr Stortinget til, er å først ta stilling til om anbudsordningen faktisk skal innføres og deretter la Legemiddelverket foreta de endelige vurderingene av hvert enkelt legemiddel. Kritikken innebærer formodentlig, eller forhåpentlig, ingen mistro til fagmyndighetene. Her handler det om å gi Stortinget tilstrekkelig oversikt over hva et vedtak vil innebære. Stikkord er åpenhet (som er det motsatte av sladding). Da kan det være bedre å slå ned tempoet i reformprosessen – av hensyn til alle dem som nå opplever en uvisshet rundt medisinene sine.

Anbudsbasert konkurranse mellom leverandører er et fornuftig prinsipp der det ligger til rette for det – også i helsesektoren