Det meste innen helsetjenester har blitt digitalisert. Lege- og tannlegetimer varsles om på melding ett døgn før timen, helsejournalen ligger tilgjengelig på Helsenorge og regningen etter legebesøket kan raskt betales med bankkort eller Vipps. Helsekortet for gravide er derimot et papir som legen og jordmor fyller ut med penn på hver kontroll, og den gravide skal helst ha med seg papiret hvor enn hun er hele svangerskapet.
I ni måneder skal altså den gravide ha et skjema i vesken som forteller hva hun heter, når hun er født, hvor hun bor, hva hun veier, hvor høy hun er, hvilke underliggende sykdommer hun har, om barnefaren er kjent, om hun røyket eller snuste før graviditeten, om hun har prøvd narkotiske stoffer, om hun drikker alkohol, antall fødsler og antall aborter. Dette detaljerte og utleverende papiret, som kan bli gjenglemt på bussen eller jobb, er fremdeles ikke digitalisert. Til tross for at det har vært snakket om i over ti år.
På alle kontrollene den gravide skal gjennom, sier flere jordmødre og leger at dagens system er håpløst og tidkrevende. Det er altså ikke bare de gravide som er lei av at ikke noe skjer. Men slik er det dessverre ofte når det gjelder kvinnehelse. Uken før 8. mars leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Der kom det tydelig fram at tross lovnader om bedring i mange år, har kvinners helse fremdeles lav status.
I starten av måneden ble det også lagt fram en rapport fra Direktoratet for e-helse som viser at oppfølgingen av gravide vil bli bedre, og pasientsikkerheten vil øke med et digitalt helsekort. Rapporten var bestilt av Kjerkol. Hun har uttalt at nå skal det jobbes videre med rapporten og med digitaliseringen. Det betyr likevel ikke at det kommer noen endring, for hennes forgjenger sa akkurat det samme. I 2017 satte regjeringen den gang av 20 millioner kroner for å få ordningen på plass. Men i revidert statsbudsjett, utsatte helseminister Bent Høie (H) tidsplanen, fordi etablering var mer komplisert enn først antatt.