Høyre har listet opp ti vernede vassdrag som partiet mener bør vurderes for kraftutbygging. Ett av dem er Flåmsvassdraget, med stor tilstrømning av turister på denne tiden av året. Men «vi må slutte å ri prinsipper om varig vern av alle vassdrag», sier stortingsrepresentant Olve Grotle i en på stedet-reportasje i Bergens Tidende. Med prognosene for kraftunderskudd her i landet i 2029 vil det være «uforsvarlig å avvise en skånsom utbygging», mener han – og bidrar dermed til å holde liv i et av de store stridstemaene i norsk politikk siden 1970-tallet. Stedsnavn som Mardøla, Veig-Dagali, Alta og Gaularvassdraget har skrevet seg inn i historien om kamparenaer med både partipolitisk og folkelig mobiliseringskraft.

Et kraftunderskudd som stadig rykker nærmere vil lett medføre en trinnvis forlenget liste over vassdrag som «bør vurderes».

I alt 390 vassdrag er nå vernet, mange av dem vedtatt uten større kontroverser. Vernelisten fremstår som en alt i alt balansert avveining mellom vekst og vern. Men det er jevnlig behov for å repetere begrunnelsen for vern. Den handler om å sikre naturopplevelser også for kommende slekter, og den handler om bevaring av artsmangfoldet i en sårbar og til dels kriserammet natur. De to hensynene henger som kjent tett i hop. Turismenæringen og Norges-opplevelser kan føyes til det første punktet.

Et forslag i generelle vendinger fra Høyre og Frp om å åpne for «skånsom utbygging» ble senest i fjor nedstemt i Stortinget. Tanken har imidlertid vært luftet også på Sp-hold, og i Ap ulmer fortsatt rester av konflikten mellom miljøvernere og kraftsosialister. Men Støre-regjeringen gir uttrykk for å ville verne verneplanene. Den åpenbare svakheten ved Høyre-utspillet er dominoeffekten. Et kraftunderskudd som stadig rykker nærmere vil lett medføre en trinnvis forlenget liste over vassdrag som «bør vurderes».

Det trengs et taktomslag i tilførselen av fornybar kraft, og ukontroversielle kraftformer finnes ikke. Men hva vannkraft angår, kan det oppnås en del ved å oppgradere eksisterende kraftverk og i vassdrag som ikke er vernet. NVE-sjef Kjetil Lund har uttalt at det «neppe er mye kraft å hente i vernede vassdrag uten å gå inn i indrefileten i norsk natur». Det er ord som ethvert parti med regjeringsambisjoner burde legge seg på hjertet. En omkamp om vernede vassdrag bør kort og godt droppes.