Leder

Det er lange og gode tradisjoner for at medlemmer av kongefamilien står som «høy beskytter» for frivillige organisasjoner.

Praksisen er uproblematisk idet de kongelige har vært nøye med å velge allmennyttige og ikke omstridte formål for støtten. Løpende vurderinger er nødvendig, men det nye er at vurderingene nå går i motsatt retning.

At en ideell organisasjon lar være å søke om fornyet beskytterskap, er uvanlig. Epilepsiforbundet valgte å avslutte sitt forhold til prinsesse Märtha Louise fordi den som pasientorganisasjon har en vitenskapelig tilnærming i tett samarbeid med fagfolk. «Det Durek Verrett formidler, er mot vår etikk», forklarte forbundsleder Bente Nordahl på NRK nylig.

Foreningen for Muskelsyke følger etter, noe også Norsk Revmatikerforbund vurderer, mens de fleste forbundene prinsessen støtter opplyser at de vil videreføre samarbeidet.

Denne økende uroen er problematisk for kongehuset. Durek mener stadig at det er mediene som feiltolker og nordmenn flest som misforstår ham, og han presiserer nå at han ikke er imot skolemedisin. Like fullt var det han selv som fortalte om sitt nei til sykehusbehandling da han fikk korona, og i stedet brukte en medaljong som han også tilbyr for salg.

Slike eksempler er etter hvert både mange, velkjente og har etter vanlige begreper kvakksalveri som et kjennetegn. Ord som «svindel» verserer også i den offentlige debatten.

Å hevde at Märtha Louise ikke bør trekkes til ansvar for alt det den tilkommende ektemannen står for, blir en forenkling som har gått ut på dato. Når sjamanen og prinsessen opptrer sammen som de gjør, kan hun ikke nøye seg med «ingen kommentar». Om hun ikke skulle dele hans oppfatninger, bør hun si det.

Kongen snakket nylig åpent om en prosess hvor ting nok vil løse seg, men beskrev forholdet til Durek som en kulturkollisjon. Kulturkollisjoner er ikke bra for et kongehus som skal være et samlingsmerke for folket og som derfor må verne om sin integritet.

Ting lar seg som regel reparere etter en kollisjon, men det er verre med repeterende kollisjoner i sakte film. Det hele peker mot et valg for Märtha Louise, om hvorvidt hun fortsatt vil ha roller og oppdrag knyttet til den kongelige familien.

Når sjamanen og prinsessen opptrer sammen som de gjør, kan hun ikke nøye seg med «ingen kommentar».