Kun det gamle er godt nok

Seks måneder etter at kommunesammenslåingen mellom Audnedal og Lyngdal ble gjennomført ulmer det blant befolkningen i innlandskommunen. Dyrere tjenestetilbud og en vedvarende frykt for sentralisering og forsvinnende kommunale tjenester skaper frustrasjon hos flere av Audnedals innbyggere.

Bjørn Harald Isachsen på Byremo savner den gamle kommunen og hevder ingen i Lyngdal bryr seg om Audnedal eller innbyggerne i den tilsluttede kommunen. Han peker på dyrere tjenester og en begrenset kollektivtransport som negative konsekvenser for kommunen. Medgiften som kommunebruden Audnedal hadde med seg i giftermålet med Lyngdal fryktes også spist opp av en livsledsager med dårlig styr på finansene. Lyngdal hadde med seg ni millioner i minus inn i ekteskapet, mens Audnedal hadde to millioner på bok.

Tidligere ordfører i kommunen, Tønnes Seland, trekker på skuldrene over kritikken og hevder kritikerne av den nye kommunen også var vrange og vanskelige i forkant av sammenslåingen. Seland har gjennom hele prosessen sett på Lyngdal som en attraktiv brud og den tidligere ordføreren er kun bekymret for om voksenopplæringssenteret flyttes eller ei.

At det er stemmer som sutrer og stønner etter en kommunesammenslåing er ingen overraskelse. Det var forventet over hele landet og spesielt der by og bygd blir forenet. Gamle oppfattelser og «det var bedre før»-holdning vil alltid prege store omveltninger. Samtidig som bakoverlente holdninger ikke nødvendigvis skal tillegges for mye kraft og fokus, blir det viktig for Audnedal og Lyngdal at spådommer og frykt blir gjort til skamme.

Tjenestebortfall, dyrere kommunale tilbud samt kollektivtransport er springende punkt for å sikre en fornøyd befolkning også uten sjøutsikt. Kan den nye kommunen klare de åpenbare utfordringene er det ikke sikkert at kun det gamle er godt nok i fremtiden.

Les hele saken med abonnement