Grønn kunnskap med store hull

Elever fra Øyslebø fikk forrige uke prøve seg som pølsemakere på Mjåland gård i Marnardal. Tidligere har gården blitt brukt som skole-gård når elevene har lært om grønt, for å så og plante grønnsaker, samt å høste godene. Nå har elevene fått oppleve gevinsten av å foredle døde dyr gjennom å lage sin egen pølsemat på gamlemåten.

Blekkulf-generasjonen er for lengst blitt voksen, men dagens ungdom bombarderes med et enda tøffere miljø og klimapress enn før. Det ironiske er at aldri tidligere har avstanden mellom natur og naturlig vært større. Kunnskapen om hvor vi får vår mat fra har i mange tilfeller gått i glemmeboken. Ultralokal foredling av fisk og vilt er ikke lenger mattradisjon hver husholdning foretar seg. Det er nå eksotisk og fremmed i de fleste hjem.

I en tidsalder hvor relasjonen mellom råvarer og produkt er forsvunnet eller ikke forstått, er skoletimen på gården et viktig ledd for å sikre en sammenhengende kunnskap. At sau, okse og gris blir til mat og hvordan den ender opp i frysedisken er utrolig nok ikke lenger selvfølgeligheter.

Greta Thunberg er blitt et større og sunnere ideal enn Justin Bieber, Miley Cyrus og Ariana Grande tidligere har vært. Oppvoksende miljøungdom har gode kunnskaper om hvordan co2-utslipp fører til varme vintre og hvordan en grad ekstra fører til panikk blant isbjørner og hvalross. Men hvordan pinnekjøttet dukker opp i fryseboksen ser ut til å være et mysterium. Like fullt er kunnskapen en del av det store bildet av hvordan naturressurser skal og må foredles for å ha en grønn gevinst av kortreist og lokal mat.

Skolering som i Marnardal blir i så måte et av de første og kanskje de viktigste grepene i en total forståelse.

Les hele saken med abonnement