Inn og ut kjøkkenveien

En ung kvinnelig ansatt alene på jobb rett etter stengetid på Smoi ble ranet og slått. En 19-åring ble pågrepet etter kort tid vandrende i Øvrebyen. 19-åringen er tidligere kjent for straffbare forhold, ifølge politiet. Han tok seg inn kjøkkenveien i restauranten, begikk ranet og skal ha slått den ansatte i hodet og armen med et redskap. Raneren skal ha fått med seg småpenger. Kvinnen ble såpass skadet at hun måtte behandles for skader. 19-åringen har tilstått overfor politiet og har godtatt et besøksforbud mot Smoi. Deretter ble han løslatt.

Løslatelsen etter ranet vekker følelser og fnysing blant vanlige folk, som mener raneren burde vært satt i varetekt eller straffet umiddelbart. Den allmenne rettsfølelse er et begrep av oppfatninger om straff i den norske folkesjelen. Straffeloven har i motsetning til andre lover en paragraf, paragraf 172, der hendig skjønn kan utøves hvis domstoler og påtalemyndighet føler folkets vilje. Allmenn rettsfølelse er lite presist, men er dypt psykologisk forankret. Men straffeloven krever at det er særlige alvorlige forbrytelser eller forbrytelser som kan skape utrygghet om den mistenkte er på frifot, som betingelse for å holde personer i varetekt inntil rettslig behandling eller dom. Hvis det verken er bevisforspillelsesfare, gjentakelsesfare og det i tillegg er en tilståelse i mindre alvorlige saker, slippes mistenkte ut i frihet.

Ran er ingen liten forbrytelse verken i allmenn rettsfølelse eller i straffelovens forstand. Det er betenkelig at unge lovbrytere som tilstår et ran slippes ut i påvente av tiltale og dom. Løslatelsen sender et signal til innbyggerne om at ran som forbrytelse er mindre alvorlig. Lovbryteren får den samme bekreftelsen samtidig som statusen som raner i det kriminelle miljøet gir status. Smoi-raneren gikk inn kjøkkenveien og slapp ut kjøkkenveien i lovverket.

Les hele saken med abonnement