De siste ukene har vi fått oppleve at mangelen på helt alminnelig vann kan skape krøll i hverdagen. Det er lagt ned forbud mot bål, og til helgen må vi derfor klare oss uten selve markøren for sankthansfeiringen. I enkelte deler av kommunen er det innført vanningsrestriksjoner, og sammen med tørken må flere huseiere dermed tåle at plenen blir gulere enn vanlig i juni.
Sammenlignet med andre steder i verden fortoner vår mangel på regnvann seg som nokså triviell, i alle fall for den vanlige kvinnen i gata. Situasjonen er litt mer anstrengt for bøndene som forsyner oss med grønnsaker og annen mat, men utfordringene er likevel et hav unna tørkeproblemer i andre deler av verden.
Vi er så godt kjent med tørke i enkelte deler av verden at det ikke er noen nyhet. Det er normalen. De siste årene har vi derimot sett hete og tørke nærmere oss her i nord. Sør i Europa har hetebølger skapt utfordringer, og i år har skogbranner herjet Nord-Amerika. Røyken fra skogbrannene er blant annet målt og registrert ved Birkenesobservatoriet på Birkeland.
Det å omstille et helt samfunn for å ta hensyn til globale klimaendringer er en komplisert affære. Det eksemplifiseres godt i den situasjonen vi nå står ovenfor. Klimaendringer er på mange måter abstrakte, og til dels heftet med mistro. Vanningsrestriksjoner og bålforbud er derimot håndfaste resultater av en mangel på regn som alle kan observere. Det burde vært lett å forstå bakgrunnen for forbudet og restriksjonene, og lett å korrigere hverdagen i tråd med dem.
Likevel er det vanskelig for alle å la være å vanne, og det er vanskelig for alle å la være å fyre opp bål. Til tross for bålforbudet har brannvesenet flere plasser på Sørlandet den siste uken rykket ut for å slukke bål. Til tross for at ingen tilknyttet Holum vannverk får lov å vanne på søndager, rapporteres det i dagens avis om et skyhøyt vannforbruk sist søndag.
Heldigvis kan vi anta det er unntakene som strever med å innrette seg etter midlertidige forbud og restriksjoner. Vi kan til og med anta i formidlende retning at noen trolig ikke har fått med seg at det er forbud og restriksjoner. På den andre siden kan vi nok alle kjenne på en viss iboende motstand og trass mot reguleringer av denne typen. Det kan være lett å tenke at jeg bare skal vanne litt, og bare brenne litt.
Det kan være lett å tenke at det nå har regnet nok de siste dagene til at det er akseptabelt å tenne sankthansbålet. Det sier brannvesenet nei til. De har et utkjørt mannskap som har arbeidet mye den siste uken. Det kan være lett å tenke at regnet nå har fylt opp vannmagasinene, men i Holum er det rensekapasiteten, ikke mangelen på vann som skaper restriksjoner.
Bak forbudet og restriksjonene ligger det saklige begrunnelser. Utfordringen er å få folk flest til å forstå. Det dreier seg ikke nødvendigvis om evnen til omstilling, men viljen til omstilling. Som i så mange andre saker, hvor det er enda mer komplisert å formidle hva og hvorfor.