Leder
Da de frivillige kastet seg inn i redningsarbeidet under 22. juli-terroren, var det en respons som skjedde på automatikk. Slik oppsummerer Stian Antonsen, forsker på samfunnssikkerhet ved NTNU, sine samtaler med fastboende og feriefolk ved Utøya og tilfeldig forbipasserende ved Regjeringskvartalet den grufulle dagen for elleve år siden. Det overrasket meg at det ikke foregikk så mange tanker og vurderinger, de frivillige havnet bare rett i handling, sier Antonsen til NTB i forbindelse med et forskningsprosjekt i EU-regi. Her skal innbyggernes rolle som en motstandskraft ved store katastrofer kartlegges.
Det er også overraskende at det ikke er forsket mer på 22. juli-hjelpernes innsats. For som Antonsen påpeker, foreligger det mye forskning på terrorofrenes og de pårørendes situasjon. Likeså på hvordan nødetatenes folk har taklet terrorangrepet i ettertid. Personell som er utdannet og trent til å håndtere alvorlige hendelser, og som inngår i et profesjonelt apparat, har naturligvis helt andre forutsetninger enn tilfeldige sivilpersoner som ikke har noen av delene. Undersøkelser har vist at mange frivillige har slitt med stressplager og med tanker om hva de ellers kunne ha gjort i krisesituasjonen.
Oppfølgingen av de frivillige 22. juli-heltene har langt fra vært god nok. De rette instansene i samfunnet må i større grad samle erfaringer og ruste seg til den langsiktige bistanden. Men EU-forskningen som Norge deltar i har et videre perspektiv. Enkelt sagt handler det om villighet og handlekraft til å stille opp når situasjonen tilsier det, enten det gjelder en naturkatastrofe, en større ulykke, et terrorangrep eller en annen alvorlig hendelse.
Uansett beredskap og responstid hos nødetatene vil det nødvendigvis ta noen tid før apparatet er på plass. 22.juli 2011 var det et hundretalls totalt uforberedte mennesker som spontant dannet det forskeren omtaler som en beredskapskjede. Denne beredvilligheten, eller utslaget av dugnadsånden når det røyner på eller oppstår en krisesituasjon, er noe det gjerne kan forskes mer på. For denne evnen til kollektiv handling var og er et viktig element i det som gjelder totalberedskap og samfunnssikkerhet.