Åpner for turistskatt

Turister bør bidra mer til spleiselaget, mener næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Formålet med spleisen er å legge bedre til rette for så vel besøkende som fastboende og lokalt næringsliv på populære turiststeder. Slik forslaget skisseres, skal det innkreves et ekstra «besøksbidrag» ved all overnatting, både hoteller, campingplasser og private tilbud av typen Airbnb – kombinert med en ny turistavgift på parkering og ved anløp av cruiseskip. Også en egen avgift på dagsbesøk kan bli aktuelt. Regjeringen sparker dermed i gang igjen en ball som ble lagt tverrpolitisk død for noen år siden.

Forslagene Vestre nå annonserer, er langt på vei i tråd med anbefalingene fra det Reisemålstuvalget Solberg-regjeringen rakk å oppnevne rett før sin avgang, og som hadde i oppdrag å utrede mer bærekraftig turisme og mer attraktive lokalsamfunn. Vestres signaler har fått en noe blandet mottakelse hos reiselivsorganisasjonene. Men utgangspunktet – eller bakteppet – er at reiseliv er blinket ut som et nasjonalt satsingsområde, hvilket vil si at Norge skal kapre en større andel av den økende turiststrømmer i verden. Mer enn 180.000 personer har sitt arbeid i denne næringen, mange av dem i distriktene.

Enkelte turistperler er åpenbart i ferd med å bli altfor populære. Men der hvor overturisme medfører uholdbar belastning på natur og tettsteder, trengs det antakelig kraftigere virkemidler enn å gjøre det litt dyrere å sove og parkere. De fleste steder kommer man imidlertid langt med noen enklere grep for å få bukt med forsøpling, slitasje på veier, avføring på avveier, og så videre. Så kan man saktens lure på hvorfor ikke turistbedrifter og kommuner i større grad klarer å håndtere tilrettelegging som nødvendige utgifter til inntekts ervervelse.

Turistskatt eller «besøksbidrag» finnes mange steder ute i verden. Og hvilken variant regjeringen ender opp med etter at konkretiserte forslag har vært på høring, gjenstår å se. Vestre lover god dialog med alle parter. Lokalt utformede prøveordninger ut fra lokale forhold, og basert på nasjonale retningslinjer, er et forsøk verdt. Men det må understrekes fra starten av at pengene som innkreves, øremerkes formålet – uten å sive ut til andre gode formål.