Små kommuner med begrensete fagmiljøer må skaffes nødvendig kompetanse på området

Kommuner som er rammet av ekstremværet skal ikke stå alene, fastslår statsminister Jonas Gahr Støre og lover tilskudd fra staten til å dekke skader og tap. Lederen i kommunenes interesseorganisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, etterlyser mer tydelighet og langsiktighet i løftene. At ekstremværet «Hans» etterlater seg skader for milliarder, er det neppe tvil om. Tettsteder er satt under vann, erosjonsskader på vei- og jernbanenettet har delt Sør-Norge i to, eller tre. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) meldte om «50-årsflom» i 15 vassdrag. Faren for oversvømmelser og jordskred vil være til stede i flere dager fremover. Og all relevant statistikk viser at ekstreme værutslag, som vi alltid har hatt, nå øker i hyppighet og styrke. «Hans» kom som et kraftig nummer i rekken.

KS-lederen peker på både pandemien og tidligere stormer, der hun anser at det drøyde altfor lenge før den lovede kompensasjonen kom på plass. Alle parter må nå bidra til nødvendig fremdrift når skadeomfanget skal beregnes og kostnader fordeles – i tråd med Støres forsikring. Men i hvilken grad kunne skadene ha vært redusert dersom man var kommet lenger med å tilpasse samfunnet til endringene i klimaet – en målsetting Stortinget vedtok for ti år siden?

Riksrevisjonen har påvist et betydelig etterslep til og med i arbeidet med å skaffe en oversikt over hva som må gjøres. Forsømmelsene ble klassifisert som «alvorlige», noe som er sterkt kost i denne sammenheng. For et par år siden anslo NVE at det ville koste 85 milliarder kroner å bringe all eksisterende bygningsmasse i utsatte områder opp til dagens krav til nybygg. Beregningen omfattet ikke sikring av veier, jernbaner og annen infrastruktur, heller ikke ny bebyggelse.

Da dreier det seg om helt andre beløp enn kompensasjonen etter «Hans». Videre dreier det seg om å få plass en gjennomarbeidet sårbarhets- og risikoanalyse i hver eneste kommune, slik NVE har etterlyst. Små kommuner med begrensete fagmiljøer må skaffes nødvendig kompetanse på området. Samtidig må kravene skjerpes i arealplanleggingen, som er kommunene ansvar. Noen helgardering blir aldri mulig. Men det må, eksempelvis, bli slutt på å godkjenne bygging ned mot vannkanten og andre utsatte steder.