Sju år er gått siden stortingsvedtaket om å verne ti prosent av landets skogarealer gjennom en frivillig ordning med private skogeiere. Målsettingen var både ambisiøs og nødvendig. Etter hvert har all oppmerksomhet rundt den tiltakende klimakrisen blitt supplert med en økende bevissthet på den naturkrisen som omgir oss. For skogens del dreier det seg om over 1300 arter som trues av utryddelse, med hva dette kan medføre for naturmangfold og dermed økologisk balanse. Vernearbeidet skrider fram, om ikke akkurat med sjumilssteg. Hittil er vi litt over halvveis til ti-prosentmålet, melder regjeringen.
Skogeiere landet over viser stor interesse for ordningen med frivillig vern. Tilbudene renner inn, og rundt 600 nye områder ligger for tiden til behandling hos vernemyndighetene. Men tempoet er nedjustert. Én årsak er økende tømmerpriser som nødvendigvis gir økte erstatningskostnader for staten. Arealer som avgis til vern utløser erstatning for all fremtidig inntekt, etter vanlige prinsipper i norsk rett. Med en «konkurransedyktig» pris på vern unngås tidligere tiders vernekonflikter. En annen årsak til forsinkelsene er begrenset kapasitet hos myndighetene. Hvert område skal undergis en grundig naturfaglig vurdering. Alt er ikke like godt egnet til vern.
Det ble nødvendig å rydde i køen, slik at områdene med høyest verneverdier blir vernet først, sier statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet til Dagsavisen. Når vernetilbudene overstiger budsjettet og kapasiteten, skjerpes rimeligvis kravene til prioritering. Å sikre de viktigste områdene bør i og for seg veie tyngre enn desimalene i vernestatistikken. Men prioritering er jo en konstant utfordring når det gjelder statsbudsjettet. I den aktuelle sammenhengen er det verdt å minne om at regjeringen i fjor brukte 2,6 milliarder kroner på å overby andre budgivere og kjøpe Meraker Brug med dets enorme skogarealer, uten noen vernegevinst som ikke kunne vært oppnådd på atskillig enklere vis.
Når den 20 år gamle frivillighetsordningen nå har kommet i siget, må vernemyndighetene kunne sørge for å holde trykket oppe. De mange tilbudene åpner muligheter som må utnyttes, noe som krever prioritering i vid forstand.