Som journalist for en lokalavis har jeg vært borti det meste. Jeg skriver om alt mellom himmel og jord som angår lokalsamfunnet i Lindesnes og Åseral. Påsken pleier tradisjonelt sett å dreie seg om arrangementer hvor folk hygger seg, og kanskje i ny og ne en liten trafikkulykke.

I år markerte jeg helligdagene på jobb gjennom å skrive om hyggelig påskemiddag på kirkesenteret og feststemning i Broparken. Midt imellom slagene dekket jeg sykkelprestasjonene til Søren Wærenskjold i Paris-Roubaix og fotballtalentet Anny Kerim-Lindland som spilte turnering med landslaget. Første påskedag ble en stor kontrast, da det i løpet av en dag kom ikke én, men to meldinger om dødsfall.

To unge menn i 20-årene mistet livet på to ulike steder i Lindesnes kommune. 29 år gamle Remi Gundersen var på telttur med familie og venner da han søndag morgen ble funnet livløs under en skrent like ved teltplassen på Tjøm. Det ble igangsatt hjerte- og lungeredning av turfølget, men livet sto ikke til å redde.

Bare noen timer senere ble 24 år gamle Sindre Remesvik Ågedal meldt savnet etter at han aldri kom hjem fra en bytur natt til første påskedag. Det ble satt i gang storstilt leteaksjon både i og langs Mandalselva. Like før midnatt ble han funnet omkommet i elva av brannvesenets dykkere.

Brannvesenets dykkere hentet opp Sindre Remesvik Ågedal fra elva klokken 23.50 den 9. april. Funnstedet ble i ettertid markert med lykter og blomster for å hedre 24-åringen. Foto: Geir Willy Haugen

Det som gjorde spesielt inntrykk på meg denne dagen, var å sitte inne på avisens kontor i Bryggegata og kikke ut av vinduet og se vennegjengen til Remesvik Ågedal som var ute med båt og lommelykt på leting etter kameraten sin.

De tragiske hendelsene ble et viktig samtaleemne blant kommunens befolkning. I avisens kommentarfelt på Facebook og i flere leserinnlegg etterlyste folk bedre sikkerhet langs den beryktede Mandalselva, som har tatt ni liv siden år 2000. Nok var nok. Nå var det på tide at noe måtte gjøres.

Jeg har ikke selv vokst opp i denne kommunen, men i Fredrikstad. Der har jeg hatt Glomma, Norges lengste og mest vannrike elv, på nært hold. Jeg har også brukt mye tid i den lokale skjærgården der. Jeg har derfor, i likhet med mange av våre lesere, en helt spesiell tilknytning til havet og elva og naturkreftene som følger med. For meg er vannet både enormt majestetisk og fryktinngytende. Det er alltid fascinerende å være vitne til bølgene under en høststorm fra Piren eller Lindesnes fyr, samtidig blir jeg ydmyk av å tenke på hvor fort det kan gå galt.