Like rundt klokken 12.00 tirsdag 28. mars ruller en hvit drosje ned bakken til den gamle NATO-kaia i Mandal. Ut stiger et knippe reflekskledde politikere. Utvalgsleder John Øyslebø fra Senterpartiet stiller seg opp på en stabel rustne stålrør og ønsker velkommen til de mange fremmøtte. Lokalavisen er på plass, regionavisen er på plass, og rikskringkasteren i landsdelen er på plass. Det er ingenting hverdagslig over seansen i sjøkanten.

Jeg kom til Lindesnes avis 1. mars, og 27 dager senere står jeg blant en engasjert forsamling av mandalitter og hytteeiere. Jeg teller 45 fremmøtte sivile i begynnelsen, og min kollega teller 60 litt seinere i befaringen. I løpet av de neste to timene trasker forsamlingen gjennom området som skal detaljreguleres til sjørettet næring. Det er overraskende kupert, og langs den planlagte ruten møtes politikerne, kommuneadministrasjonen og fremmøtte med sterke meninger. «Velkommen til Walk of Shame», står det på et av skiltene. «Trykk på LNF-knappen!», oppfordrer et annet. «La naturen leve!», er budskapet bakpå en stor tilhenger.

Opp her på Sjunefjellet kom jeg meg aldri. Jeg fant ikke veien, og da er det jo greit å ha en kollega som leser terrenget bedre. Foto: Espen Sand

I selve Sodevika blir jeg stående og prate med en hyttenabo som kjenner til Hausvika-prosjektet i Lyngdal. Samtalen varer og rekker, før det går opp for meg at den eldre mannen på ingen måte har tenkt å dele tankene sine med avisens lesere. Samtalen avsluttes så elegant som mulig, før jeg kan konkludere med at jeg ikke vet hvor resten av befaringen tok veien. Litt på måfå vender jeg nesa nordover, men må gi opp i et kratt. Litt tilfeldig oppdager jeg tråkk i en vintervåt myr og finner etter hvert tilbake til stimen som er i gang med en ny diskusjon.

Gjennom enkelte deler av befaringen høres en svak dur av borestøy. Den naturlige idyllen i landskapet blir påvirket. Det er åpenbart at nærheten til industriområdet i Strømsvika og Jåbekk setter sine spor for folk som ferdes i området. Denne illusjonen som skapes, skal etter hvert avsløres. For det er ikke bare industriområdene rundt som høres, og heller ikke byens larm og mas. Det er en stor, sort høyttaler satt opp av en hyttenabo. Svein Wærenskjolds medbrakte støy satte tonen for befaringen og var på en måte et frampek over hva som ventet resten av året, en hel del overraskelser.

Svein Wærenskjold tok med en høyttaler på befaring, fylt med opptak av naboens håndbor. Foto: Espen Sand