Etter nok en sommer med serien «Båden min», tikket det inn en melding fra redaktøren i august om jeg kunne tenke meg å dekke årets hummerfiske i oktober. Hun ønsket å gjøre noe Lindesnes avis aldri har gjort før, nemlig dekke det live. Uten å vite helt hva jeg gikk til, takket jeg gledelig ja.
Til tross for at jeg er født og oppvokst i Mandal og familien har hytte på Hille, har jeg aldri før opplevd hummerfisket. Jeg var dermed veldig spent på om jeg kom til å møte noen fiskere som ville stille til intervju i avisen. Det skulle vise seg å bli det minste problemet.
Like før hummerfisket startet 1. oktober, ble familiebåten, som skulle være transporten min i skjærgården, tatt opp på land for vedlikehold. Det resulterte i lån av båt av mandalitt og hummerfisker Jan Hauge Nilsen. En GH med totakters påhengsmotor, som stoppet hver gang jeg slakket ned farten. Heldigvis var det flere ivrige hummerfiskere som tilbød seg å hjelpe da problemene oppstod.
Det er søndag morgen og klokken har så vidt bikket 07.00. Startskuddet for jakten på årets kardinal er bare en liten time unna. Jeg setter kursen mot Ryvingen fyr med en båt som ikke går i plan. Etter en 20-minutters kjøretur når jeg Ryvingen og her møter jeg hobbyfisker Morten Hille Rosseland som sitter klar med flere teiner i båten. Første teine kastes over bord og årets hummerfiske er offisielt i gang. På vei mot Hille kjenner jeg lukten av råtten makrell river i nesen i det jeg legger båten inntil Jan Arvid Nilsen og Eva Danielsens båt.
– Det er en blanding av sei og makrell. Håper vi har riktig mat, sier Nilsen og ler.
I det jeg skyver meg bort fra båten deres, ser jeg et dusin båter i området. De som kommer kjørende forbi, vinker og smiler bredt. De fleste tar seg tid til å slå av en prat, til tross for at de vil raskest mulig ut til de hemmelige, gode stedene og sette teinene. Jeg føler jeg blir tatt med inn i et miljø, og kjenner jeg blir stolt av å være sørlending.
Utover formiddagen møter jeg på noen som heller har valgt å ta en litt roligere start på dagen. Nemlig triobanden Audun Håland, Geir Tørresen og Jan Hauge Nilsen. Sistnevnte, som jeg fikk låne båt av, har sagt i ettertid at han skjønte godt hvorfor motoren stoppet hele tiden. Jeg hadde nemlig prestert å få bensinslangen i klem under setet. Kanskje jeg ikke er så båtvant som jeg trodde.
Utover formiddagen møter jeg på ett par fiskere som har forsovet seg til hummerfisket. Geir Egil Skarpeid og Espen Seyffarth Danielsen koste seg med pinnekjøtt og en dram kvelden før.
– Det må ha vært kålrabistappen det var noe galt med, sa Skarpeid og begge to brøt ut i latter.
Dag to av hummerfisket starter på likt vis som dagen før. GH-en jobber på spreng for å ta meg ut til utsiden av Hille. Denne dagen har vinden tatt seg opp litt, og det er mer sjø. Tom Gabrielsen og Rune Rosseland har kapret årets første fangst.
I frykt for å få motorstopp i bølgene utenfor Hille, tar jeg en kjøretur på innsiden, hvor det er blikkstille. Der møter jeg en som har vært litt uheldig i starten av hummerfisket. Kai Dahl har nemlig allerede mistet to teiner.
Videre inn i Ramsøysundet møter jeg på familievennene Rafoss og Amstrup, som tar meg med i båten deres ut for å trekke teiner. Spenningen er til å ta og føle på, og til stor skuffelse er det ingen fangst i de første teinene. Men like etterpå slippes jubelen løs, med ikke bare to men fire hummer i teinene.
Helt på tampen får jeg være med Line Thorstensen Ihme med ut i båten. Hun fisker hummer for aller første gang og får opplæring av mannen Kjetil Ihme. Til tross for null fangst var humøret på topp hele veien.
Dagen på sjøen avsluttes i båthuset på Sanuum med laptopen i fanget. Et rotterace for å få ut de siste oppdateringene fra hummerfiskerne, før dataen og mobilen tappes for strøm. I det laptopen lukkes sitter jeg igjen med et stort smil om munnen. Nå forstår jeg hvorfor noen velger å fange hummeren selv, fremfor å kjøpe den fra fiskedisken.