Jeg opplevde en blanding av ærefrykt, ydmykhet og alvor over å få trø inn på gressmatta på Idrettsplassen en grytidlig søndagsmorgen i juni. Byen var i ferd med å våkne, men rundt banen hadde folk holdt det gående eller løpende natten gjennom. For seg selv, venner, familiemedlemmer, kjente og kjære som enten har levd eller lever med en kreftdiagnose. For mot, håp, tro og felleskap og et mål om å redde enda flere liv i fremtiden gjennom å tilbakelegge mange mil og samle inn penger til forskning.

Jeg hadde fått i oppdrag å følge første gjennomføring av «Stafett for livet» i Mandal. Gjennom 24 timer skulle jeg dokumentere innsats, glede og alvor slik at folk som ikke kunne være til stede, også fikk et glimt av den massive dugnaden.

– Tenk, fem prosent av byens befolkning er med og løper, og vi tenker at flere tusen vil bli med på folkefesten, sa en rørt Silje Wigemyr, PR-ansvarlig, rett før det hele braket løs.

Laget «Fuck Cancer» hadde allerede tilbakelagt nærmere 50 mil søndag morgen. Her går stafettpinnen fra Marte Ur Løvaas til Susanne Dybo Foto: Elisabeth Knutsen

Viktig nybrottsarbeid

På og utenfor banen var det folk i alle aldre med ulike oppgaver som medvandrere, løpere, heiagjeng, kioskpersonell og festarrangører. En formidabel koordinert frivillig laginnsats hadde på rekordtid klart å samle et tverrsnitt av hele kommunen, fra privatpersoner, til det offentlige, politikere og næringsliv. Atmosfæren rørte Jacob Conradi, general for «Stafett for livet» i Norge.

– At dere har fått til dette engasjementet første året er intet mindre enn imponerende. 150 nye medlemmer til Kreftforeningen er rekord på et arrangement som dette. Det betyr mye for oss, sa han.

Stafettgeneralen ga arrangørene stor honnør.

– Måten dere har organisert arbeidet på er nytenkende, og vi i Kreftforeningen vil lære av det, sa Conradi da aksjonen ble oppsummert på søndagen.

Gjengen som stod bak Stafett for livet fikk mye skryt for måten de hadde organisert arbeidet på. Fra venstre: Ida Hjemdal, Silje Wigemyr, Jørn Stigen, Gunn Farestad Lie og Anja Hagen. Foto: Elisabeth Knutsen
Det var god stemning da stafettgeneralen, Jacob Conradi, slo følge med deltakerne et lite stykke langs banen mens han sang Elvis-låter. Foto: Elisabeth Knutsen

Sterke inntrykk

Det koster å dele personlige erfaringer når livet krever alt du har og litt til. Som journalist kan det være en vanskelig balansegang å formidle skjøre historier og samtidig sørge for at de som byr på seg selv opplever å bli møtt og sett.

– Vi må tørre å være sterke og svake sammen. Jeg håper at dere som står i det akkurat nå, kan kjenne på et felles engasjement fra alle dem som har deltatt her i Mandal og vite at dere ikke er alene, sa Conradi.

Jeg fikk som journalist snakke med mange modige mennesker i Idrettsparken denne helgen. Takk til hver enkelt som bidro til at Lindesnes avis fikk formidle gleden, alvoret og menneskemøtene.

Mange lys ble tent under seremonien på lørdagskvelden. På posene står det personlige hilsener. Foto: Siri Wichne Pedersen