Må vi kjøpe plass på sykehjemmet?

Vi er blant landene i Europa som anvender mest midler til helse og omsorg. 15 prosent av den samlede arbeidsstokken i landet, 400.000 personer, er ansatt i helse- og omsorgssektoren. Tallet er tredoblet siden 1970-åra. Disse 400.000 er spredt over hele spekteret av helse- og omsorgsoppgaver, og sørger for at sektoren totalt er rimelig velfungerende.

I de siste par år er det blitt stadig klarere utfordringer med en fortsatt vekst i sektoren. Regjeringen nedsatte på denne bakgrunn et utvalg, Bowimutvalget, som fikk i oppgave å kartlegge behovet for helsepersonell. Svaret fra utvalget kom i februar i år, og utgjør ganske dyster lesning.

I perioden 2000 til 2020 økte antall personer over 80 år med 40.000. Forventet økning i samme alderssegment i perioden 2020–2040 er 250.000. Dette medfører at antall i yrkesaktiv alder i løpet av perioden faktisk går ned i absolutt tall; slik at en videre vekst i sysselsettingen i helsesektoren krever en redusert sysselsetting i en annen sektor. Det er kort sagt ikke tilgjengelig arbeidskraftressurser som muliggjør en fortsatt vekst i sektoren. Bowimutvalget melder dette i klartekst: «Det vil være færre sysselsatte per klient i helse- og omsorgssektoren i årene som kommer».

Dette er med eldrebølgen som bakteppe urovekkende signaler. Vi registrerer allerede utfordringer med rekruttering av helsepersonell. Spesielt utfordrende er situasjonen i utkantområder. Her vil også eldrebølgen sette størst spor. Vi ser nå at sykehusene i distriktene rammes fra to kanter; de har problemer med rekruttering av nødvendig spesialistkompetanse, samtidig som de rammes av sviktende finansiering fra offentlige myndigheter. Man behøver ikke å være spesielt god spåmann for å skjønne at dette bare er starten på en utfordrende utvikling; slik den er forespeilet av Bowimutvalget.

Det offentlige helsetilbudet vil gradvis bli dårligere; da det verken finnes nok kvalifisert medisinsk personale eller tilstrekkelige midler til å opprettholde vår kostbare og desentraliserte sykehusstruktur. Nedleggelser og større enheter vil tvinge seg fram. Det er imidlertid ingen grunn til å anta at etterspørselen etter helsetjenester vil avta i samme grad; da det fins både betalingsevne og -vilje for disse tjenestene. Konklusjonen vil bli at privatdelen av helsesektoren blir vinneren, slik at vi nok dessverre går mot et stadig klarere todelt helsevesen.