MK slo nylig Start ut av cupen. Dette var første seier over Start på 21 år og i Mandal sto jubelen i taket. Jeg liker fotball. Jeg ble bitt av basillen da EM i fotball rullet over TV-skjermene sommeren 1996. Arrangert i England under mottoet Football’s Coming Home var det noe magisk med dette spillet. Det hjalp selvfølgelig at halve klassen allerede var hektet og at man spilte i friminuttene. Personlig ble jeg aldri særlig god. Jeg var verken rask, duellsterk eller god til å skyte, og fikk omtrent tunnelsyn om jeg fikk tak i ballen. Det gjorde nødvendigvis ikke noe – barnefotball var moro. Det var heller ikke så farlig om man tapte 14–2 mot noen jyplinger fra Ime i pøsende regnvær, vi var der på grunn av idrettsglede og lagfølelse.
Gleden med fotball, eller idrett generelt, er noe man ønsker at flest mulig barn og unge skal kunne oppleve. I så måte var det svært hyggelig at MK noen få dager etter cuptriumfen ble valgt ut til å være blant klubber som får tilgang til en millionpott. Denne er til å rekruttere og beholde ungdom innen idrett. Her får man en dedikert ressurs for å fange opp dem som faller utenfor. MK har allerede 1000 aktive medlemmer, i hovedsak barn og ungdom. Forhåpentligvis kan dette hjelpe til med å legge til rette for at alle som vil skal få kunne delta i fotball. Fotballen kan fungere som en inkluderingsarena.
Samtidig må det nevnes at breddefotballen aldri hadde vært mulig uten frivilligheten. Ildsjeler som stiller opp. Foreldre og foresatte som kjører til bortekamper og bidrar på arrangementer. Og ikke minst trenerne som bruker atskillig antall timer på organisering, treninger og kamper. Opp i alt styret håper jeg de får med seg spillegleden til spillerne.
Det jeg assosierer med Idrettsparken fra slutten av 90-tallet er en trening i varm junisol på verdens flotteste gressmatte, med et slitent nettinggjerde ut mot veien, hvor en gruppe Lilleputt-spillere fra «Sentrum/Frøysland-86» hadde det kjempegøy. Så, 25 år på overtid, vil jeg gjerne takke MK og spesielt fedrene som stilte opp som trenere – for noen herlige barndomsminner. Det var sikkert ikke alltid like enkelt, med en ungeflokk som løp i alle retninger og som ikke var så lette å instruere.
Hvis dagens unge håpefulle kjenner på den samme gleden når de samles og får noen gode opplevelser på veien må man si seg fornøyd. Kanskje dukker det også opp en ny gylden MK-generasjon som slår Start tre ganger på en sesong? Og hvem vet, hvis Lyngdal klarer å få fram en Julian Ryerson som skal spille Champions League-semifinale for Dortmund, så er det vel ikke umulig at det en dag kommer en fremtidig landslagsspiller som har hatt barneårene i MK?
I morgen møtes MK og Bryne i neste runde av cupen. Alt ligger til rette for en ny folkefest i Idrettsparken. Heia MK!