Alarmklokka ringer. Øynene glir forsiktig opp. Før jeg har forstått det, har kroppen min gitt meg beskjed om å øke kortisolnivået for å rekke jobb, skole og barnehage. Vi haster ned på badet, finner klær til trøtte unger, som aller helst vil leke og vise meg hvordan sjiraffen dusjer i vasken. Frokosten slukes, tenner pusses, yttertøy skal på. Plutselig kikker to store øyer på meg, og kommentaren «når du stresser, mamma, blir jeg enda mer stressa» treffer rett i mammahjertet.

Etter en hektisk dag på jobb, hastes det videre. Barn hentes, middag lages, lekser gjøres, fritidsaktiviteter følges opp. Midt i det hele stopper jeg opp. Hvorfor tillater jeg denne hektiske hverdagen som jeg som psykolog vet ikke er bra? I psykologien har vi et begrep som kalles kognitiv dissonans, først beskrevet av Leon Festinger. Kognitiv dissonans er den ubehagelige følelsen som oppstår når vi har en indre konflikt. For eksempel når du på den ene siden har lyst på usunn mat, men også har lyst til å spise sunt fordi du vet du tjener på det i lengden.

For å unngå å kjenne på denne ubehagelige konflikten, vil hjernen vår automatisk endre tanken vår til: «det er jo ikke bra å være oversunn, jeg må unne meg litt usunn mat», eller så vil vi endre handlingen, og velge det sunne alternativet. Vi klarer ikke være i konflikten i for lang tid. I hverdagen oppstår denne konflikten hele tiden. Jeg vil være tilstede med familie og venner, fordi jeg vet at det er grobunn for god psykisk helse. Men jeg vil også tjene penger, så jeg har råd til den ferieturen i juli.

En annen teori presentert av Festinger, er teorien om sosial sammenligning. Teorien sier at vi har et grunnleggende behov for selvvurdering, og i den prosessen sammenligner vi oss med andre mennesker for å redusere usikkerhet om hvor vi selv står. Jo mer vi oppfatter at andre mennesker har eller får til, desto mer vil vi selv ha og klare. Jeg lurer derfor på om økt velstand og aktivitet rundt oss, gjør at vi hever vår egen standard. Kan dette igjen øke kognitiv dissonans i oss, ettersom vi også vil ha et godt liv med gode relasjoner samtidig som vi vil tjene mer, ha flere og finere ting, og få til det aller meste? Og ender mange opp med å strekke strikken for langt?

Hva vi velger å gjøre vil variere, og det er ikke noe riktig eller galt. Men jeg har tro på at for å leve balanserte liv, krever det at vi er bevisst på de indre konfliktene, slik at vi kan ta bevisste valg. Jeg vil i alle fall legge vekt på ikke å la min sosiale sammenligning og kognitive dissonans styre meg i en retning med alt for høyt stressnivå over tid. Men på den andre siden, de feriebildene fra turen naboen hadde til Mexico så jo helt fantastisk ut – kanskje jeg må ta en ekstravakt for å få råd til det?