I dag er det nesten bare penger til lønn av lærere og assistenter, og slutt på å prioritere det sosiale på skolen ut over det som er lovpålagt. Er ikke det sosiale aspektet, og mulighet for kreativitet gjennom en skoledag som ikke er helt som «alle» andre, veldig viktig? Sosiale sammenkomster og aktiviteter utenfor klasserommet er sentralt for elevenes trivsel gjennom et langt skoleår. Likevel er det fare for at det kuttes skidager, Tine-stafett, overnatting ved barnevandrerstien, leirskoleuke, lærere med på Polen-tur, skolefrukt og trafikalt grunnkurs, for å nevne noe.

Miljøet på skolen elever seg imellom, og mellom elever og lærere, er flere steder utfordrende. Noen faste, sosiale aktiviteter å se frem til og snakke om, kan bidra til å senke alles skuldre. Det betyr noe å ha felles mål å se frem til. Flere elever trenger også å ha noen dager hvor ikke prestasjoner blir målt. Trivsel er viktig for å prestere gjennom et helt skoleår. Derfor burde kommunen investere i barnas fremtid, og et godt grep er å sette av nok ressurser til å oppnå trivsel og læring

Tine-stafetten har vært arrangert i Mandal de siste årene som et felles arrangement for hele kommunen. Men i 2023 skal ting endres. Nå er vi på tredje året inn i ny kommune etter sammenslåingen, og det blir tydeligere for hver dag hvilken vei dette går. Politikerne lovte så fint ved sammenslåing at ingenting skulle bli dårligere, men at dette var eneste vei for å opprettholde eller bedre tjenestetilbudet til innbyggerne. Da kan man jo spørre seg hvordan dette henger sammen med alle kuttene vi nå ser? Bjelland skole, Laudal skole og Øyslebø skole har ikke lenger penger til buss for å sende elevene til Mandal på Tine-stafetten. Som plaster på såret skal det arrangeres en liten stafett på Øyslebø i år, mens Holum tar det som sykkeldag og sykler ned til Mandal. Dette er en dag elever og lærere ser fram til, hvor mange gleder seg til å komme ut av eget skolemiljø for å treffe andre elever og ansatte fra ulike steder i kommunen. Det bidrar til idrettsglede, aktivitet, samarbeid og tilhørighet. Midler til Kunst og håndverk finnes heller nesten ikke. Heldigvis har min sønn en lærer som tør skrive på ukeplanen at det er så lite midler at de gjerne tar imot litt restegarn hvis noen har. Flere foreldre og besteforeldre har bidratt.

De ansatte er kjempeflinke til å få til ting med det de har, og elever forteller at lærere tar med seg garn og lignende hjemmefra. Men skal det være sånn at foreldre og lærere skal stille med materialer for at elevene skal ha noe å aktiviseres med i de kreative fagene? Er det slik at politikerne også tar med seg penn, papir eller andre rekvisita hjemmefra til jobb eller møter?