15. april gikk søknadsfristen for høyere utdanning ut. Tusenvis av spente ungdommer har gjort et utdanningsvalg med høyere utdanning. Skal man velge med hjerte eller fornuften, er spørsmålet. Jeg håper at det nødvendigvis ikke er en motsetning. Norge trenger mange ungdommer som velger høyere utdanning og som velger å bli sykepleiere, lærere, barnevernspedagoger, barnehagelærere, helsesykepleiere, ergoterapeuter og mye mer. Jeg håper de velger utdanningene sine med et brennende hjerte, samtidig som det både er fornuftig og viktig for samfunnets velferdstjenester.
15. april markerer også starten på lønnsforhandlingene i kommunene. Høyere utdanning i kombinasjon med kvinnerike yrker i velferdstjenestene har ikke tradisjonelt gitt særlig lønnsmessig uttelling i kommunene. Å forhandle lønn for nettopp disse yrkesgruppene er derfor også kvinnekamp. Den viktigste årsaken til lønnsgapet mellom menn og kvinner finner vi når vi sammenligner kvinnerike yrkesgrupper i offentlig sektor med mannsrike yrkesgrupper i privat sektor. Det er også dette ungdommene må ha i mente når de velger utdanning. Kan de leve av lønna si, få lån og betjene lånet sitt i fremtiden med den utdanningen de velger?
Kommunenes fremste utfordring fremover vil være å rekruttere personer med utdanning og kompetanse til å løse de store, og etter hvert komplekse, velferdsoppgavene. Særlig når det blir flere friske eldre og færre unge i arbeidslivet. Vi trenger dem særlig innenfor oppvekst og helse. Kommunene vil ikke lykkes om de ikke betaler for kompetansen. Mindre kommuner vil tape mest i dette kappløpet om å sikre seg de dyktige fagfolka, om de ikke tilbyr noe mer enn det storbyene kan diske opp med. Ikke bare handler det om å rekruttere nye ansatte, men det er både lønnsomt og smart å beholde de fagfolkene kommunen allerede har. Lønnsoppgjøret er derfor en gylden mulighet for kommunene som arbeidsgiver til å gjøre utdanningsvalget for ungdommene fornuftig, samtidig som det gir oss bærekraftige velferdstjenester.
Penger teller, særlig i disse dager. Du betaler verken studielån eller boliglån med et brennende hjerte og ønske om å jobbe med noe som betyr noe. Det fine med en utdanning er at den aldri er bortkastet, du kan ta den med deg og anvende den et sted du blir satt pris på, utvikle deg og få lønna som du fortjener. Det er å håpe at lønnsoppgjøret sikrer at kommunen er det stedet ungdommene vil bruke sin fremtidige kompetanse.
Lykke til med både studievalg og lønnsoppgjør!
Anne Grønsund,
samfunnsdebattant
Penger teller, særlig i disse dager.