De årlige sysselsettingstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble sluppet nylig. Mye er likt som i fjor, men antall jobber innenfor kommunegrensene har økt med 78, herunder er det kommet 50 flere jobber i industri. Det ble nevnt i Sodevika-debatten at det er hvor folk bor, og ikke hvor de jobber, som bestemmer inntektene til kommunen fra arbeidsstyrken. I den anledning kan man se litt på tallene til arbeidstakerne som bor her.
Totalt pendler 3400 personer ut av kommunen, mens 1875 pendler inn. Det er altså over 1500 flere sysselsatte som bor i Lindesnes enn som har arbeidssted her. Man kan enten se på dette som et underskudd på arbeidsplasser, eller mer positivt at Lindesnes «eksporter» netto arbeidskraft. Enkelte ukependler til andre kommuner. Litt over 200 jobber i oljeselskaper. Noen jobber såkalt remote på steder som Inhaus. Men hovedgrunnen er at det er langt flere som dagpendler ut av Lindesnes enn som pendler inn. Nå er det ikke noe galt i å være en pendlerkommune. Får man flere pendlere til å bosette seg i Lindesnes, så kan det hjelpe kommuneøkonomien her og nå, mens det ved utbygging av industriområder kanskje tar noen år før det blir jobber der.
Det som er litt interessant, er å se utviklingen etter 2021. Sent dette året hadde arbeidstallene «normalisert seg» etter pandemien; lokale prosjekter som fengselet var ferdig; ny E39 åpnet og anleggsarbeidere dro videre; og det var før industriboomen. Med dette som startpunkt, hva har skjedd siden? Antall sysselsatte bosatt i Lindesnes har vokst med 363 – en flott utvikling. Men økningen i Lindesnes-beboere med jobb i Lindesnes er bare 91 i samme periode. 3/4 av økningen skyldes altså at folk har jobber utenfor kommunen. Pendlerne driver veksten. Ny vei hjelper på – 135 flere jobber i Kristiansand nå enn for to år siden.
Det passet derfor svært dårlig med de økte bomtakstene som nylig kom på E39. 100 kroner i bompenger for å spare ett kvarters kjøring koster da i praksis tilsvarende en timelønn på 400 etter skatt. Dette skremmer selvsagt folk fra å bruke den nye motorveien, men det gjør det også mindre fristende å jobbe i Kristiansand. Aller helst skulle det ikke vært bompenger der i det hele tatt – all samfunnsøkonomi tilsier at når man først har tatt kostnaden med å bygge en vei, så ønsker man at flest mulig bruker den. Med tanke på hvor viktig det er for velstanden til både innbyggerne og kommunen at folk kan jobbe i nabokommunene, må man gjøre alt man kan for å få bompengene ned på et levelig nivå. Den nye veien gir en tryggere og raskere reisevei for folk og næringsliv, og forstørrer arbeidsmarkedet, siden pendletiden blir kortere. Når høyere bomtakster får bilister og lastebilnæring til å velge den farligere gamleveien, har noe gått fryktelig galt.
Johannes Klemsdal, økonom