Det har skjedd mye på språkfronten siden jeg vokste opp. Da hadde vi en bokmåls- og en nynorskvariant. Disse er blitt supplert av et eget SMS-språk og «kebabnorsk», samt kraftig økning i bruken av det engelske språket. I tillegg er 14 prosent av befolkningen (33 prosent i Oslo) innvandrere med annet språk som morsmål. Vi kan derfor trygt si at det norske språket er under press fra flere kanter.

SMS-språket brukes særlig av ungdommen. Det preges av forkortninger av ordene. Det var i SMS-ens barndom en begrensning på 140 tegn per melding, og forkortningene muliggjorde større innhold. Forkortningene; gjerne av engelske ord, er blitt med videre, og er det karakteristiske ved språket.

Typiske ord er for eksempel BTW (by the way), BF/GF (kjæreste), SERR (seriøst?), SEFF (selvfølgelig). Disse utfordrer språket når de nyttes i dagligtale og tas med inn i skriftspråket. «Kebabnorsk» er et språk som nyttes av innvandrerungdommen i Oslo. Det inneholder låneord fra ulike språk.

Forkortelser brukes i stadig større grad i språket vårt. Utbredelsen er blitt så stor at samme bokstavkombinasjon kan ha flere betydninger. Det skaper utfordringer. Omfanget er blitt så stort at Språkrådet har utarbeidet en egen liste over godkjente forkortelser. I listen finner vi GT, som er godkjent forkortelse for Det Gamle Testamentet; men de fleste av oss forbinder det med noe atskillig mer festlig.

Forkortinger sniker seg også inn i hverdagsspråket. Ila er ikke bare navnet på et fengsel, men er også forkortelsen for «i løpet av». ASAP er en annen vanlig variant, som betyr så snart som mulig. Her har vi et eksempel på at en engelsk forkorting sniker seg inn i språket vårt.

Det er også bekymringsverdig at engelsken tar over en stadig større del av oppgaveskrivingen i høyere utdanning. 45 prosent av alle masteroppgaver og hele 91 prosent av doktoravhandlingene skrives på engelsk.

Det er et voksende fenomen at det etableres egne vokabularer i ulike miljøer, gjerne med forkortelser som del av «stammespråket». Jeg hørte følgende utsagn fra en ingeniør på en konferanse: «Hvorfor bruke det engelske CAD/CAM når vi har det utmerkede norske DAK/DAP?»

Engelske ord anvendes stadig oftere i språket vårt. Jeg er ikke så glad for å se ordet guide; men virkelig ille blir det når det erstattes med «gaid»!

Vi har alle en jobb å gjøre som språkvoktere; bruk engelsken til dialog med utlendinger, og skriv hele ord!