Den siste tiden er det skrevet mye om Sodevika. På mange måter følger debatten den klassiske konfliktlinjen i politikken mellom naturvern og industri. Naturvernerne mobiliserer, og det er lett å få sympati for synspunktene deres. Like fullt bør man ikke overdrive de nasjonale konsekvensene: Rundt to prosent av Norges areal er bebygd. Sodevika er på størrelse med 40 fotballbaner og sånn sett er effekten liten. Hvis vi først skal ha ny industri så må den nødvendigvis ligge en plass. Likevel er jeg skeptisk til Sodevika-planene, først og fremst av hensyn til omgivelsene og støy i anleggsperioden. Prosjektet har noen problematiske sider:

Utbygger har en avtale på omtrent 40 prosent av arealet i planen. Hva gjør man hvis naboene som eier resten ikke vil selge? Når man planlegger industriområder skal de helst ikke ligge rett ved siden av folks boliger, og man har derfor ikke tradisjon i Norge for å ekspropriere bolig- og hyttetomter for industri.

Utbygger har ikke likviditet til å betale ut naboeiendommene før etter at prosjektet er i gang og inntektene har begynt å komme. Bør det ikke stilles krav om en bankgaranti eller annen finansiell sikring for å sikre seg mot at det blir en reprise av det som skjedde på Båly?

I planbeskrivelsen er det skissert for uttak av 15,5 millioner tonn som man skal få ut i løpet av seks til ti år. Til sammenligning har TT tatt ut rundt ett million tonn per år i Strømsvika. Hvordan man skal få ut all massen så raskt er derfor usikkert. Det er nevnt at man ønsker unntak fra lovverket om støy under anleggsperioden for å kunne øke tempoet, men hvorfor skulle Statsforvalteren gå med på dette?

Det er ikke krav om støyvoller i plankartet eller i planbestemmelsene. Men disse vil uansett ha liten effekt når man skal sprenge vekk fjellet som ligger høyere i terrenget enn der eventuelle støyvoller er planlagt.

Hvis det er kritisk å få sjønære industritomter så raskt som mulig, uavhengig om det skal brukes til vindmøller eller ikke, bør ikke kommunen legge en plan om å bruke områdene på Brennevinsmyra til dette – som i dag er renovasjonsanlegg? Dette området er allerede i stor grad sprengt ut og i umiddelbar nærhet til Strømsvika og Klevefjorden. Det vil være tidkrevende å få på plass et nytt område til renovasjon, men hvis tidsperspektivet uansett er ti til femten år, burde det ikke være umulig å flytte denne aktiviteten til et annet planlagt industriområde. Mangelen på arbeidskraft er jeg mindre bekymret for – hvem vet hvordan dette er om femten år.

Jeg misunner virkelig ikke politikerne som må ta stilling til dette i juni, for det er en vanskelig sak. Statsforvalteren har allerede fremmet innsigelser. Men hvis det ikke er mulig å bygge ut Sodevika uten at støyen blir uutholdelig for omgivelsene i årevis, bør man kanskje revurdere.