Like før jul signerte kommunen avtalen om nytt helsehus og omsorgssenter med Skanska. Dette avsluttet en ganske lang, politisk prosess. 20. oktober 2015 hadde Lindesnes avis følgende sak med den nyvalgte ordføreren i Mandal, Alf Erik Andersen (Frp): «Tirsdag formiddag inviterte Mandal bibliotek […] med ordføreren som gjest. Her presenterte han sine visjoner for den kommende fireårsperioden. På ønskelista sto fem ting sentralt: Bilfritt sentrum, fengsel på Jåbekk, hotell, tømmerhavn i Strømsvika, helsehus på Orelunden.» Det tok altså over åtte år før man endelig fikk avklart helsehuset.
I mellomtiden har det vært utvikling på andre ting i kommunen. Vi har fått både tømmerhavn i Strømsvika, rigghavn på Gismerøya, fengsel på Jåbekk, hotell på Malmø, Under på Spangereid, folkehøyskolen SKAP, ny E-39 til Kristiansand, utvikling i Marnarkrysset og en rekke store og små prosjekter i næringslivet. Det har rett og slett skjedd en del siden 2015.
Visjonen om bilfritt sentrum ved å lage tunnel gjennom Kronheia har det derimot gått tråere med. Som fylkesvei måtte dette ha blitt finansiert av fylkeskommunen. Det står dermed på ønskelisten sammen med ny vei til Spangereid, oppgradert vei gjennom Marnardal, nye sykkelveier langs hovedveiene, og muligens en rundkjøring vest for Kirkeheitunnelen for å koble på veien til Frøysland. Fylket er vel sånn passe begeistret for å betale for alt dette. Sånn sett var det interessant at kommunen vurderer å overta deler av Marnarveien, fylkesvei 455, til gang- og sykkelvei opp mot Mandalskrysset. Her har man i alle fall tenkt utenfor boksen.
Så utover fylkesveier, hvilke prosjekter kan kommunen jobbe for? Bedre kraftforsyning til industrien har blitt etterlyst i flere år. Holde trykket oppe for videre utbygging av ny E-39 mot Lyngdal. Kanskje peke ut en tomt hvor Oasen skole kan flytte til. Men perioden med mange baller i luften ser ut å gå mot slutten. I stedet er det enighet om en mindre kommunal «portefølje». Man ønsker å selge Strømsvika-området til Kristiansand Havn IKS. Man eier fremdeles noen tomter på Gismerøya, men mindre enn før, etter salg til Scanmudring. I tillegg eier kommunen over 550 bygg og man vurderer her hvilke eiendommer som kan selges eller overlates til frivillige foreninger. Hvis man antar at mindre eierskap gir lavere risiko og kostnader kan dette sikkert være lurt.
Men er ambisjonene om utvikling mindre enn tidligere? Jeg vet ikke. Kanskje ordfører – eller gruppeledere – vil skrive noen ord om hva de ønsker å få på plass denne fireårsperioden? Handlingsplanen skisserer byggeinvesteringer på 1069 millioner i omsorg for 2024 – 2027, mens investeringer og vedlikehold i skolebygg til sammenligning får kun 5,5 millioner. Vil lokalpolitikk fremover bare handle om eldreomsorg og økonomistyring?
