Likestilling er ikke et personlig valg

Den internasjonale kvinnedagen nærmer seg, og jeg går i gang med å forberede meg. Det er nemlig blitt slik at jeg må ha gode argumenter på hånden for hvorfor vi trenger 8. mars som en merkedag. I løpet av denne dagen møtes jeg stadig oftere med argumenter om hvorfor vi ikke trenger en egen kvinnedag.

Jeg blir gjerne tilbudt et lite kurs i hvordan kjønnsbalanse er synliggjort i alle lover og regler, og at det er kvinners egen feil om de ikke griper mulighetene til å bli for eksempel ordførerkandidat eller leder. I de påfølgende minuttene får jeg en oppdatering på hvor mange kvinnelige samfunnstopper vi har i Norge. Sistnevnte legges frem som bevis for den endelige likestillingen i Norge. Takk for det. Jeg er veldig stolt av de sterke, dyktige kvinnene som når igjennom med både posisjon og stemme.

På dette punktet i samtalen minner jeg tenåringsfedrene og bestefedrene på hva døtrene kalles om de blir utsatt for negativ oppmerksomhet. For eksempel «hore» eller «fitte». Hvordan døtrene deres ofte kan vurderes etter hvilke klær de har på seg eller hvor «pulbar» hun oppfattes? Jeg blir så sint over at det er dette vi tilbyr dem, jentene våre. Hvordan de hetses fordi de er jenter, uten forsvar og overlatt til å finne beskyttelse selv.

Unge minoritetsjenter som uttaler seg i media er et annet eksempel på hvor vi ikke burde vært i 2024. De blir ofte utsatt for hets og trakassering om de ytrer seg offentlig. Ikke for meningene sine, men for utseende, klær eller kjønn. Jeg kan godt etterlyse flere stemmer i samfunnsdebatten, men jeg skjønner at det ikke blir en realitet før vi kan si det er trygt. En slik sosial kontroll av unge, flotte og modige jenter hører ikke hjemme i et demokrati.

Det hjelper ikke så mye med et likestilt lovverk når ukultur får vokse frem uimotsagt av både menn og kvinner som synes at likestillingen har gått for langt. Og som ikke vil forstå at dette er et samfunnsproblem - ikke tusenvis av individuelle problem.

Jeg må også bare spør igjen, hvor mange kvinnelige listetopper hadde vi egentlig da det var kommunevalg i høst? Jeg kommer aldri unna historien fra formannskapssalen der alle bildene av ordfører henger fra tidenes morgen. Den unge gutten på 12 år kikket seg rundt, sukket tilfreds og sa selvsikkert: «Se det, det er jo faktisk sånn at det er menn som er best egna som ordførere. Det er jo nesten ingen damer her». Forbilder betyr noe. De former og danner både muligheter og fordommer.

Likestilling er ikke et personlig valg. Det er fellesskapets verktøy for et bedre samfunn. Kvinnedagen gir mulighet til refleksjon, bruk den til det. Ikke til selvtilfredshet.