En god kompis spurte om jeg kunne skrive om positive effekter av musikk og kultur for psykiske helse. Jeg lo først av spørsmålet, for jeg er ikke akkurat noen musiker selv. Jeg hadde, som de fleste andre, en drøm om å bli popstjerne, men innså heldigvis at jeg ikke hadde det nødvendige talentet i god tid før jeg meldte meg på Idol. Men jeg har alltid vært fascinert av de som kan uttrykke seg gjennom musikk, som kan berøre og skape fellesskap på denne måten. Så jeg begynte å tenke. Hva betyr musikk og kultur for psykisk helse? Tankene gikk fort til småbarn som danser, maler og slipper seg løs uten å være selvkritiske. Jeg tenkte på hvordan musikk og bevegelse kan hjelpe oss med å regulere kroppen og følelsene våre. Jeg tenkte på hvordan musikk kan lindre stress, angst, depresjon og ensomhet. Det viser seg at forskningen støtter opp om mine tanker.

I traumeterapi brukes musikk og bevegelse aktivt for å regulere kroppen, og det finnes få ting som er mer virkningsfullt enn musikk og kunst for å komme i kontakt med det vi kjenner på på innsiden. Studier har også vist at musikk kan hjelpe mot spiseforstyrrelser, alkohol- og medikamentmisbruk, depresjon og angst. For ikke å snakke om at nesten 20 prosent av befolkningen er ensomme, og bak dette tallet er det alt for mange barn og unge. Musikk er jo rene antibiotikaen mot ensomhet. Hvorfor bruker vi ikke denne kunnskapen mer? Mange forslag har kommet for å bedre barn og unges psykiske helse. Vi vet at dette er et nødvendig tema i Lindesnes kommune, for vi ligger i toppen på landsbasis når det gjelder andel arbeidsuføre grunnet psykiske lidelser. Når vi tenker på psykisk helse og forebygging, går tankene fort til at det som hjelper, er samtaler. Helst med profesjonelle. Men god psykisk helse etableres ikke inne på et terapirom. Det etableres i leken, i fellesskapet, i mestringen, i hverdagen. Så kanskje kan vi lene oss på forskningen og jobbe forebyggende ved å satse på gode arenaer for fellesskap, musikk og kultur?

Som vi omtrent daglig kan lese i Lindesnes avis, er det for tiden veldig i vinden å posisjonere seg tidlig for å kunne innkassere potensielt store gevinster fremover i tid. Jeg håper politikerne er vel så opptatt av barn og unges psykiske helse, som de er av fremtidige arbeidsplasser, verdiskapning og inntekter. Investeringene trenger ikke være så store, men den fremtidige gevinsten er tilnærmet garantert. Og vi ødelegger ikke naturområder på veien.