Før jul kunne avisen melde at Nils Reidar Christensens og Håkon Bentsen bok om flyplassen på Vestnes under krigen var en av årets bestselgere lokalt. Lokalhistorie selger og engasjerer. Onde tunger skal ha det til at man først blir interessert i lokalhistorie når man fyller 60, men at dette da til gjengjeld blir den eneste interessen man har. Så med fare for å virke 25 år eldre enn jeg er: Jeg skulle ønske det fantes et oppslagsverk for byens nære historie, spesielt for utviklingen som skjedde i tiårene etter krigen.

Det er tidligere gitt ut bøker om Mandal Bys historie. Del 3 kom ut i 2006 og dekker perioden 1850–1950. Dette er flotte bøker, men det som har gjort Mandal til det byen er i dag, er jo i større grad skjedd i perioden etterpå. Mandal ble en av Norges største industribyer per innbygger. Jobbene her gjorde at folk flyttet til byen. Dette førte til at det måtte bygges nye boligområder som Vestnes, Frøysland, Ime og Skjebstad, som igjen trengte nye skoler, butikker og veier med mer. Legg til kommunesammenslåingen i 1964, byggingen av veisystemet med Fridtjof Nansens vei og Bryggegata på 70-tallet og utviklingen av Øvrebyen og sentrum, så har man råstoff for innhold som ikke er ordentlig publisert. Det vil kanskje bli for omfattende å dekke perioden helt fram til i dag, men selv om man for eksempel satte strek rundt 1990, ville man kunne få vist fram en historie som mange husker og har et forhold til. Samtidig vil man ha lettere tilgang på kilder når man har tidsvitner med førstehåndskunnskap om hva som skjedde.

Så med fare for å virke 25 år eldre enn jeg er: Jeg skulle ønske det fantes et oppslagsverk for byens nære historie.

Så vidt jeg vet, er det heller ikke gitt ut bøker som dokumenterer industrien eller næringslivet generelt i samme periode. Hvis man skulle gå i gang med et slikt prosjekt, så starter man altså på nokså bar bakke. Men gjennom å lage dette kan man vise hvordan byen er blitt som den er blitt: Nabolaget man har vokst opp i, skolene man har gått på, bedriften som en tante eller en bestefar har jobbet på. Når det er folk man kjenner og steder man tilbrakte barndommen, blir historien nærere enn hva et bygg fra 1700-tallet kan bli. I forbindelse med byens 100-års jubileum i 2021 ble mye av dette levende formidlet. Og Vest-Agder Museet har en flott utstilling i annen etasje på Industrihistorisk Senter på Malmø som viser industrien som kom (og forsvant) fra områdene rundt bykjernen. Men det mangler altså i bokform som folk kan ha hjemme i stua.

Å få en historiker eller annet fagpersonell til å lage en slik bok vil koste penger. Kommunen har neppe råd, så midlene til dette måtte i så fall komme fra andre offentlige etater eller kulturstiftelser. Det er ikke sikkert det lar seg gjøre å lage en slik bok, men siden det i år er 18 år siden Mandal Bys Historie 3 kom ut, så drister jeg meg i alle fall til å foreslå det.

Med ønske om et historisk godt nytt år.