Ved siden av Sodevika er eldreomsorg en sak som det er snakket mye om i valgkampen. Eldreomsorg vil berøre de fleste av oss gjennom livet, men har nå blitt ekstra aktuelt siden vi er på vei til å bli flere eldre. SSB forventer at vi i Norge har blitt tre ganger så mange 80-åringer og fire ganger så mange 90-åringer innen 2060. For å gi alle en god eldreomsorg kreves det både mange ansatte og mye penger, og dette setter store deler av kommune-Norge i en presset situasjon. Da lokalpolitikerne diskuterte saken i mars uttalte rådmannen: «Lindesnes har blitt karakterisert som «the perfect storm», det vil si at demografiutfordringene er spesielt tydelige i vår kommune». Så dette gjelder også i høyeste grad vår kommune.

Siden SSB spår flere eldre og færre barn i kommunen fremover, er det en nokså unison enighet i kommunestyret om at eldreomsorgen skal få mer penger, mens skolene skal få mindre, i årene som kommer. Som alle andre håper jeg at trenden med synkende barnekull skal snu og at vi får flere barnefamilier til å flytte til kommunen vår, men dette er nå hva man må forholde seg til. Selv om eldreomsorg ser ut til å bli «budsjettvinneren» de neste tiårene, kan dette likevel bli for tøft. Kommuneøkonomien er ikke god. Og på samme måte som de fleste andre kommunene i Norge, utenom storbyene med befolkningsøkning eller fjellkommuner med kraftinntekter, kan det bli for vanskelig å få dette til å gå rundt. Det er uholdbart at eldre og syke som har rett på og trenger sykehjemsplass, blir satt på en slags «venteliste» fordi kommunene ikke har råd til flere hender og plasser i omsorgen. Hvis det noen år fram i tid viser seg at det for flesteparten av Norges kommuner er umulig å få regnestykket til å gå opp, må man seriøst begynne å diskutere om staten skal ta over eldreomsorgen. Staten har finansiell styrke til å kunne klare dette, og det er en moderne stats plikt å ta vare på innbyggernes liv og helse så langt dette lar seg gjøre.

Enkelte vil kunne hevde at det vil være et angrep på lokaldemokratiet hvis staten tok over eldreomsorgen, og at kommunene selv vet best hvor skoen trykker. Det kan godt være. Men undersøkelser viser også at noe av det nordmenn mener er enda viktigere enn lokaldemokrati er at det skal være en like god velferdsstat over hele landet. Siden fattige kommuner nødvendigvis vil ha et dårligere omsorgstilbud enn rike kommuner, er staten den eneste som kan garantere dette.

Til slutt vil jeg ønske alle et godt valg 11. september. Send en vennlig tanke til lokalpolitikerne våre som orker å holde på med dette. Alle av dem hadde ønsket at budsjettene til både skole, oppvekst og eldreomsorg var romsligere enn det de er i dag.