For to uker siden var det én ting som opptok oss alle. Det var å finne Torjus på 7 år. Gutten var savnet, og det føltes som om vi alle holdt pusten. Leteaksjonen var stor, og den har virkelig satt sine spor. Den har fått mange til å tenke. Tenke på mye. Min dypeste medfølelse går til familie og nære.

Tankene kan selvsagt ta overhånd i en slik situasjon. Men det er noe annet ute i felten, for der er fokuset å hjelpe. Jeg og min mann var bare to små brikker i en stor aksjon blant mange, mange hundre mennesker. Noen har sagt at vi kanskje var nesten to tusen til sammen. Jeg synes det er helt ubeskrivelig fint å ha erfart at lokalsamfunnet virkelig virker når det må.

Det som krøp og gikk av mennesker deltok. Jeg så jaktfolk, dame i skjørt, person med krykke, opptatte mennesker, uføre mennesker, mennesker uten så mye som et norsk ord i ordforrådet sitt og selvsagt en haug av sivile mennesker. Fra hele landet. Alle med et mål for øyet: finne Torjus! Det å se tre hundre mann i gule vester bli sendt opp i lia fra gamle Fardalsveien var rørende.

En slik situasjon gjør noe med oss. På en måte gir det meg håp for fremtiden. Det er selvsagt helt absurd og grusomt å lete etter et barn under hver en grein og under hver eneste, minste lille hulrom. Men alle sperrer forsvant da dette pågikk.

På den ene bussturen sa venninna mi «Åja, i dag er alle kjente. Ingen setter sekken i setet på siden av seg». Da måtte vi alle smile godt. Under leteaksjonen var det som at vi alle kjente alle, og at vi alltid hadde gjort det. Folk delte utstyr og mat, pratet med hverandre og satt side om side. Det var helt naturlig. Det synes jeg, opp i alt det forferdelige, var godt å se.

Min mann kom hjem sent mandag kveld. Han var sliten og satt seg med hodet i hendene. Så sa han «jeg er så glad for at vi betaler skatt i Norge». Det er faktisk verdt en refleksjon. Tenk for et trygt land vi bor i, når det virkelig gjelder. Denne aksjonen satt uante ressurser i sving. Det er en trygghet i å tenke på det.

Jeg bærer med meg en opplevelse jeg ikke vil glemme. Mange inntrykk og stor begeistring over alle menneskene som var delaktige. En respekt for sivile, politi, frivillige, lokalt næringsliv og alle som på et eller annet vis bidro.