Sørlandet har lenge vært uten annet forsvar enn Heimevernet, men selv det uten egne avdelinger. Kjeviks fremtid har vært uviss, men i den nye langtidsplanen som kommer rett over påske flyttes befalsskolen fra Sessvollmoen til Kjevik, og HV distrikt Agder gjenopprettes. Dette er ikke mye, men velkomment nok.

Skagerrak blir et strategisk viktig område fremover. Med Sverige og Finland i NATO blir Norge et transittland for forsterkninger til forsvaret av Norden i øst og for forsvaret av Østersjøområdet. Göteborg blir den viktigste innskipningshavnen. Akkurat som i den kalde krigen vil forsyninger og tropper fra USA i tilfelle krig komme på skip, og de vil måtte ha tilgang til et sikkert Skagerrak og anløp i Sør-Sverige eller seile inn Øresund. Norge vil ha en stor rolle i forsvaret av Nord-Norge og Barentshavet men svensker og finner forsvaret Norden lenger sør. Med disse to i NATO har Russland blitt omringet med sin enklave Kaliningrad og fått en meget lang ny grense mot NATO – den finske. Det er helt klart at spenningen nå vil øke. President Putin gjentok at russiske tropper nå vil forlegges mot Finland.

Det svakeste punktet for NATO blir de baltiske stater, tidligere medlemmer av Sovjetunionen. Her kan Russland teste NATOs artikkel 5 ved et «fait accompli», sette seg på en teig i for eksempel Latvia og se om alliansen kommer til hjelp. Da må NATO gjennom den trange Suwalki-korridoren i Polen eller ankomme til sjøs i Østersjøen. Derfor er NATOs nye regionale planer radikalt endret fra før angrepet på Ukraina. Nå skal det utplasseres tunge styrker i Baltikum og Polen. Tyskland, som har hatt en sterkt begrenset rolle militært etter 2 verdenskrig, av forståelige grunner, skal sende 5000 soldater med familie til Litauen, en hel brigade, og nå bygges innkvartering til disse. Tyskerne plasserer seg dermed i det som kan bli stormens øye. Også Norge er i Litauen, mens svenskene skal sende et regiment fra Skåne til Latvia. I alt skal åtte bataljoner – cirka 8000 soldater – være permanent i disse landene, og åtte brigader – 50.000 soldater – skal kunne settes inn på under en uke i dette området.

Dette er avskrekking, og det koster mye penger. Opptrappingen av forsvaret skjer over hele Europa, og faren for krig er til stede, selv om ingen ønsker det. Norge er endelig i ferd med å nå målet om to prosent av BNP til forsvar, uten tvil fordi Trump er mest sannsynlig som ny amerikansk president. Da må Europa vise at man er nyttig for USA og i verste fall miste USA som alliert, om Trump velger å gå ut av NATO. Trøsten i dette bildet er at Russlands statsbudsjett er på størrelse med Italias. I lengden har ikke Russland råd til krig, som er svinedyrt. Men tiden er ikke på vår side, for Europa har ikke produksjonskapasitet for ammunisjon som kan holde Ukraina i gang i dette året. Og Europa trenger tid for å bygge opp sine forsvar igjen.

Men Norden i NATO er en udelt fordel for oss, og Skagerrak blir strategisk viktig, som i Napoleonskrigene og da vi drev med piratvirksomhet fra Risøbank – Hans Pechlin på 1500-tallet seilte ut og kapret koggene som gikk mellom Østersjøen og England. Sjøveien er det som teller, SLOC som det heter på militærspråket – Sea Lanes of Communication. I annen verdenskrig vant de allierte på grunn av amerikanske forsyninger over Atlanteren.

Si vis pacem, para bellum – den som vil ha fred, må forberede seg på krig. Der er vi nå, med resten av Europa.