– For det mest uheldige er at en rekke mennesker forveksler influensa med forkjølelse, og tror de «går det av seg». Og det er ikke alltid like lett å kjenne forskjell, sier kommuneoverlege i Lindesnes, David Andersen.
Han er krystallklar på at unntakene er færre enn regelen. De aller fleste i risikogruppen vil ha nytte av vaksinen. Folkehelseinstituttet anslår at 1,5 millioner mennesker i Norge i tillegg har økt risiko for komplikasjoner som følge av influensa. Det er spesielt disse Andersen ønsker å nå.
– I den industrielle verden anslås det at mellom 250.000 og 500.000 faktisk dør av influensa årlig. Og tatt i betraktning hvor utprøvd og ufarlig vaksinen er, så oppfordrer vi sterkt disse gruppene til å komme og ta den, sier han.
– Men skepsisen er der fortsatt?
– Helt klart. Og den tilliten må vi forsøke å gjenreise. Etter min mening stammer mye av skepsisen hastverksarbeidet i forbindelse med at svineinfluensaen plutselig ble en pandemi (når den sprer seg over et omfattende geografisk område. journ. anm.) i 2009. Da gikk det rasende fort i svingene med vaksinearbeidet. Nå snakker vi imidlertid om det vanlige sesongviruset som dukker opp hvert år, sier Andersen.
Typisk influensa
Særlige symptomer på at det vitterlig er influensaen som angriper, og ikke forkjølelsen, er gjerne høy feber og frysninger, muskelsmerter og irritasjon i nese og svelg, eventuelt hoste. Nedsatt matlyst, magesmerter og eventuell oppkast, særlig hos barn. Symptomene er langt mer framtredende ved influensa, enn ved forkjølelse.
– Nå er ikke influensaen en pandemi lenger, men en epidemi som sprer seg noe mer lokalt. Like fullt er det den lidelsen som kanskje er, samfunnsøkonomisk, den største belastningen vi har i dag, hva angår sykdommer her til lands, sier Andersen.
– Virker forrige års vaksine fremdeles, om du har noe på lager?
– Nei. Viruset endres fra sesong til sesong, og dermed også sammensetningen av virkestoffer i vaksinene. Så vaksinene er «nye» fra år til år, sier han.
Prisen på en sesongs (forhåpentligvis) fravær av influensa koster heller ikke all verdens. Og mellom hundre og et par hundre kroner er det kanskje verdt?
Hvem bør ta?
Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksinen kan redde mange av disse. Ifølge Folkehelseinstituttet er det i hvert fall følgende som bør ta vaksine:
Alle som er 65 år eller eldre
Beboere i omsorgsbolig eller på sykehjem
Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
Barn og voksne med:
— diabetes mellitus, type 1 og type 2
— kronisk lungesykdom (inkludert astma)
— kronisk leversvikt
— kronisk nyresvikt
— Kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
— nedsatt infeksjonsresistens
— svært alvorlig fedme (KMI over 40)
— annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
I tillegg anbefales følgende grupper influensavaksine med det hovedformålet å beskytte andre (indirekte beskyttelse):
— Helsepersonell som har pasientkontakt
— Husstandskontakter til immunsupprimerte personer
— Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
Som reisemedisin:
— Aktuelt også for personer med økt risiko for alvorlig sykdom, som skal reise til den sørlige halvkule i influensasesongen (vår og sommer-sesong)
— Vaksine for sommer/høst 2015 er Influvac Sør Abbott - den inneholder et A/California-, et A/Switzerland og et P/Phuket-lignende virus - de to siste er nye fra forrige sesong
Dette bestilles på spesielt godkjenningsfritak
Noen unntak finnes også. Se «Vaksineanbefalinger influensa» på Folkehelseinstituttets nettside.