Markus Stein Roksvåg er i to rettsinnstanser funnet skyldig og dømt for forsettelig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Drapet beskrives som uvanlig rått og brutalt, og bar preg av å være en ren henrettelse. Rettsmedisinerne fant 48 skader, hovedsakelig stikk, på kroppen til Joakim Ophaug Røksland. Motivet for drapet har domstolene ikke funnet annet grunnlag for er utløst av raseri over ikke å ha funnet bilnøklene til offerets bil. 20-åringen er i samme dom dømt for to ran, et ransforsøk, bedrageri og skadeverk.

Spørsmålet om identifisering i kriminalsaker er et av de vanskeligste valgene i en redaksjon i et mediehus. Identifiseringen er en tilleggsbelastning for den dømte og den nærmeste omkretsen. På den andre siden har allmennheten behov for å vite hvem som står bak alvorlige kriminelle handlinger. Norsk presse er varsomme med bruk av navn og bilder eller andre klare identifikasjonstegn i de alvorligste kriminalsakene, men de senere årene er det økt aksept for at pressens praksis er identifisering i enkelte tilfeller. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer. I drapsdommen som Agder lagmannsrett nå har avsagt blir det understreket at tidsbestemt straff ved fengsel ikke er et tilstrekkelig vern for samfunnet, og har dømt ham til forvaring fordi det er kvalifisert fare for gjentakelse av alvorlige nye voldslovbrudd. Under varetektsperioden har 20-åringen kommet med trusler og drapsønsker. Lagmannsretten mener det er "nærliggende fare for at han begår nye alvorlige straffbare forhold med fare for andres liv og helse".

Domstolene har konkludert med at mandalitten har diagnoser som vanskelig kan endres eller medisineres bort. Han fungerer bra i fengselet fordi han har medisiner, faste rammer, ukentlig terapi og at omgivelsene har lært seg hans utfordringer og tilpasset seg disse. Rettspsykiaterne har konkludert med at Markus Stein Roksvåg var tilregnelig, og ikke straffri psykisk syk, da han begikk drapet. Han har en realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen. Det forsterker samfunnets behov for å vite at man har krav på et vern og kunnskap om personer som utgjør en sikkerhetsrisiko mot ens egen helse og velferd.

I Kristiansand tingrett ble Markus Stein Roksvåg dømt til 18 års forvaring med en minstetid på 12 år. Agder lagmannsrett reduserte forvaringen med ett år, til 17 års forvaring med samme minstetid. Forvaring griper sterkere inn i livet til den dømte enn tidsbestemt fengselsstraff og viser hvor alvorlig samfunnet dømmer forbryteren. Ut fra sakens svært alvorlige karakter mener Lindesnes at samfunnet har et berettiget informasjonsbehov, og offentlig derfor gjerningsmannens navn.

Fridtjof Nygaard

ansvarlig redaktør