Det var overraskende å få denne saken på bordet igjen, selv om jeg ante «ugler i mosen». Da ordføreren allerede på festen, som foreldre og elever hadde stelt i stand i gledesrus, sa i høytaleren at de ikke måtte glede seg for tidlig. For her var det mange utfordringer ! Rådmannen var også til stede.

Når så arkitekten legger fram sine forslag med en del feil og usikkerheter, blant annet brannvann, og grunnboring i forhold til leire i grunnen. Det ble sagt at det måtte kjøres tusenvis av lastebillass for å sikre mot 200 årsflommen. Vi har hatt flom i Songdalen i alle år der barna må være hjemme fra skolen i et par dager. Det kan vi leve godt med. Våre flomproblemer er små i forhold til andre steder i landet. Når vi la området ut til næring for noen år siden, var det optimisme og stor stas. Ingen nevnte disse utfordringene da. I 2017 fikk Oasen bygge skole på Birkelid selv om der er store forekomster av blåleire. På Lunde i Søgne bygges store blokker, der problemene med leire er større enn i Songdalen.

Det kan se ut som det er lett etter hindringer, i stedet for løsninger. Hvem rådmannen tar signaler fra er jeg usikker på ? Han hadde fått i oppdrag av kommunestyret i oktobermøtet om å sette i gang byggeprosessen på Rosseland. Da arkitekten la fram forslag til alternative løsninger for tjeneste-og levekårskomiteen og formannskapet, sa rådmannen at han ville ha sikre signaler om veien videre. Det hadde han allerede fått i og med kommunestyrevedtaket.

Når så en grunneier, som var erklært inhabil i kommunestyremøtet, gir fra seg en veirett og krever seg habil i den videre prosessen, blir det uforståelig. Det skremmer meg at habilitet blir behandlet på en så lettvinn måte. Vedkommende grunneier har solgt et stort tomteområde der det har vært reklamert med nærhet til skole. Vedkommende grunneier har vært en pådriver for å få skolen på Vollan, helt fra starten av. Potensialet for tomtesalg er større og bredere om skolen kommer her. Selv om området er solgt, så føler allmenheten seg utrygge på om utbygger kan ha fått noe fordeler.

I Songdalen pågår saker som har vedvart i årevis, der det hevdes at kommunen driver forskjellsbehandling. Vi må være særdeles varsomme så disse grensene er tydelige. Som folkevalgtes ombudsmenn og kvinner er det vårt ansvar å sørge for et godt omdømme, som er i tråd med folks rettsoppfatning.

Denne saken får stor betydning for våre to mest sårbare grupper, syke/eldre, og barn og unges oppvekstvilkår. Begge gruppene har gått sterkt ut og bedt om skole på Rosseland. De syke/eldre for å sikre Songdalstunet og området rundt. Dette er den mest voksende gruppen i befolkningen. Det er der de vil være for å føle seg trygge og unngå ensomhet. Forebyggende psykisk helse). Foreldre er også i en sårbar situasjon. Der arbeidsliv og skole krever stadig mer. Her handler det også om forebygging av fysisk og psykisk helse. Noe folkehelsesjefen skal legge stor vekt på. Dette gir også en miljøgevinst, da det blir mindre kjøring til og fra skole og fritidsaktiviteter. På Nodeland ligger det allerede en idrettshall.

Så til mitt spørsmål til Jan Erik Tønnesland Ap og Terje Imeland Krf. Begge var med på å legge ned Songdalen kommune for å bli en storkommune sammen med Kristiansand, selv om flertallet av innbyggerne sa et tydelig nei. De har vært på talerstolen flere ganger for å bedyre at de gjorde dette for å gi gode tjenester til folket. Når så folket ber om disse tjenestene, det vil si syke/eldre og barn og unge, så blir det svart med at det blir for dyrt. Ap har alltid hatt sosial profil om å hjelpe sårbare grupper. I Krf står nestekjærlighet og omsorg sterkt. Hva vil Jan Erik Tønnesland og Terje Imeland bruke eventuelt sparte millioner til, når de ikke vil bruke de på tjenester innbyggerne har behov for ? Nå har vi muligheten til å bestemme dette, mens vi ennå har råderett over egen kommuneøkonomi. Når vi kommer inn i Kristiansand, er vi prisgitt Kristiansands flertall.