MARNARDAL/SONGDALEN – Der slutta visst vindusviskerne å virke. Egentlig, et ganske greit forvarsel om det som venter oss, sier songdølen Kjetil Thorsen (31).
Og det konstaterer han uten å fortrekke en mine. Dette er liksom helt innafor, selv få dager før de tar fatt på «Mongol Rally» og over 17.000 kilometers kjøretur gjennom 22 europeiske og asiatiske land.
Canonball – bare blåbær
Husker du fimen «The Canonball Run» fra 1981, eller på norsk; «Verdens sprøeste bilrace»..? Den greia var egentlig en stor vits. Det var langt fra verdens sprøeste, og heller ikke oppfølgeren fra ’84 var det.
For verdens virkelig sprøeste bilrace er snarere det Thorsen og marnardølen Ørjan Fuglestveit (30) nå skal delta i. For dette er, som det heter på The Mongol Rallys nettside: «Motoring stupidity on a global scale».
Thorsen og Fuglestveit utgjør nå team «We Brake for Nobody», og føyer seg inn i rekken av 300 påmeldte team og kjøretøy fra absolutt hele kloden.
Mongol Rally har knallharde statutter. En deltakerbil skal ha en motor med sylindervolum på maks 1200 cc. Deltar du med MC, som du også kan, så skal heller ikke den være spesielt kvass. 125 kubikk er maks.
– Det går ellers tydelig fram på arrangørens nettside at «jo dårligere, jo bedre», sier Fuglestveit.
– Og dere opererer greit innenfor kriterierammene?
– Jo, vi må vel si det. Vi har en Ford Fiesta, 82-modell, med 1,1 liters motor. Eller 1117 cm3 om du vil. Den har vi lånt av naboen som har hatt den stående utenfor huset et par år.
En fordel med Fiesta-en er at den er så strippa for utstyr som det nesten er mulig å få en bil. Det er jo bare en blikkboks med motor. Dermed er det mindre som kan galt. Men bilen er uansett nærmest garantert å havarere underveis. Vindusviskeren var bare en forsmak, sier Fuglestveit.
– Og naboen vil ikke angre når han hører dette?
– Nei, han var rimelig godt informert om risikoen. Og får han over hodet bilen tilbake kommer den i hvert fall med «ny» girkasse, sier han.
– OK?
– Originalt, da bilen ble kjøpt som ny på Auto Service i Mandal, var dette en sånn bil du bare kjørte til butikken eller til frisøren. Det ble ikke mye kjøring på høygir, så å si. Men den nye girkassa har fem gir, og vi kan holde jevnt 80- og 90- uten å få nervesammenbrudd av bråket, sier Fuglestveit.
– Men bilen er EU-godkjent. Det ble den før vi tok ut baksetene, legger Thorsen til.
Pilot-turen
De har vært på kjøretur før. Og i og for seg, en ikke helt snau en, den heller. For i juli i fjor kjøpte de enveisbillett til Albania, med det mål for øye å la tilfeldighetene råde.
– I Tirana traff vi to stykker som kom kjørende på et par gamle Vespa Piaggio-er. Vi bød 1500 kroner for hver av dem, og hadde dermed sikret oss framkomstmidlene våre. Vi fikk senere høre at prisen ikke var så gal for selger. Det skulle tilsvare rundt en månedslønn for hver av dem, sier Thorsen.
– Og turen gikk knirkefritt?
– Etter et par kilometer gikk lydpotta sund på den éne av dem. Og med lydpotta i hånda fant vi et par karer som så ut til å ha en eller annen form for verksted. Uten å forstå et kløyva ord av hverandre, fikk vi likevel gestikulert fram behovet for verktøy, og fikk hjelp til montering av lydpotta igjen. Og nå er vi jo egentlig ved kjernen, og ved litt av formålet også med Mongol Rally; Det handler litt om å gruse fordommer. Over alt hvor vi har reist har folk vært imøtekommende og hjelpsomme, alle språkbarrierer tatt i betraktning. Banalt sagt, folk er stort sett greie – over hele verden, sier Thorsen.
Måtte toppe Vespa-turen
Via Bosnia-Hercegovina og forgasser-kollaps i Montenegro, endte de i Dubrovnik i Kroatia, der de nærmest ga bort mopedene, for så å kunne vende nesa hjemover.
Men nå hadde de fått blod på tann. 2018-turen skulle toppes. Og den neste måtte gjerne inkludere flere verdensdeler. Det kan vel allerede nå neppe overraske at de to blant annet vurderte kryssing av land med hest eller kamel, med utgangspunkt Kirgisistan. Helt seriøst.
– Så kom vi over Mongol Rally i november og var solgt. Det er riktig nok fellesstart i Praha 22. juli. Men selve ruten fram til Mongolia må vi legge opp selv, og vi må klare oss helt på egen hånd, i mellom fire til seks uker. Vi og Fiesta-en.
Vi skal likevel ha en GPS-tracker knyttet opp til en nettside der vi til en hver tid vil være synlige. For sikkerhets skyld. Det er mora mi glad for. Men det hele handler om opplevelser og problemløsning underveis, ikke om tidsbruk, sier Thorsen.
– Så det kan fort bli en «motorisert Lars Monsen på villspor»?
– Det vil vise seg. Men vi tar jo i hvert fall høyde for eventuelle tekniske og mekaniske utfordringer, og gir oss selv en drøy ukes tid bare på slike ting. For i mål skal vi! Om vi så må bytte motor underveis, sier Fuglestveit.
Og turen skal grundig dokumenteres. De har fått utlevert proft opptaksutstyr fra Tare TV, og kan dermed sende hjem betryggende videohilsener, og som med stor sannsynlighet vil gå viralt.
Heftig forarbeid
Fra november har det gått i ett. Blant annet skulle visum til over 20 land skaffes. Og det der går ikke på skinner.
– For oppholdstillatelsen inntrer fra du får innvilget søknaden. Du risikerer dermed at visumet har gått ut før du faktisk skal inn i det aktuelle landet. Så det krever planlegging. Vi har også måttet planlegge for andre eventualiteter. Som å ta høyde for at i Usbekistan finnes det praktisk talt ingen bensinstasjoner.
Eller at i Iran funker ikke bankkort i det hele tatt. Og at i enkelte land må du hårfint beregne at du har mindre kontakter med ut av landet, enn det du hadde med inn. Det er litt pes, ja, sier Thorsen.
Seriøs forankring
En bonus for de to er Mongol Rallys fokus på veldedighet. For hvert av de 300 rallyteamene fra hele verden må samle inn minst 10.000 kroner til veldedige formål. Minst halvparten skal gå til organisasjonen Cool Earth, som alene har sørget for bevaring av mer regnskog enn noen regjering har klart til nå.
– Og den andre halvparten til Fiesta-trøbbel?
– Nei, nei. Også resten går til et veldedig formål vi selv velger. Dermed må vi basere oss på bruk av egne midler, respektivt velvillige sponsorer.
Det være seg i form av pengebeløp eller reservedeler. Når det er sagt har vi allerede fått noen støttespillere og sponsorer, og er takknemlige for det, men der er absolutt plass til flere logoer på bilen, sier Fuglestveit.
Nytt forvarsel
De to tok avisen med på en aldri så liten kjøretur. Og i det jeg tar farvel og skal forlate stedet overhører jeg Fuglestveit som roper ut av vinduet på Fiestaen:
– Jeg må ta en tur til, Kjetil. Må sjekke litt. Synes motoren er merkelig varm......