Det var høsten 1949 at Arnfinn Grindland startet en liten trevarefabrikk i Libakken ved Livannet i Kilen i Finsland. Han eide fabrikken sammen med kona Gudrun. Det startet med leketøy, deretter nette vevstoler, ikke de store som var mer vanlig på den tiden. Etterspørsel etter andre trevareprodukter gjorde at fire mann var i arbeid. Allerede i 1950 ble fabrikken utvidet med 30 m2 og var da 90 m2. Til slutt hadde det som begynte i det små vokst seg til en 1500 m2 stor fabrikk, og hele fabrikken ble oppført i betong.

I Finsland sogebok fra 1974 står det at maskinparken ble stadig fornyet, og den gang hadde 12 til 14 mann arbeid pluss de som hadde renhold. Arnfinn og Gudrun fikk tre døtre, Inger, Bitten og Dea. I 1967 ble de medeiere og navnet ble Grindland Trevarefabrikk AS. Svigersønnen Nils Otto Røysland begynte i butikken, han ble daglig leder og i 1987 ble han og kona Bitten, eneeirere og navnet ble Grindland Trevare. I oktober 1987 flyttet GT produksjonen til Vamoen, og samme år startet Torgrim Juvastøl opp Kilen Trevare i betongfabrikken i Kilen.

Bitten og Nils Otto Røysland solgte bedriften i 2002. Det var et samarbeid mellom GT, Kilen Trevare og Bykle Vindu. Det ble imidlertid kjøpt opp av Kilen Trevare, produksjonen i Kilen ble lagt ned og starten til Gudrun og Arnfinn Grindland i 1949 er i dag plassert i Bykle og er i dag Bykle Vindu.

I Finsland historielags årsskrift fra 2015 skriver Inger Juvastøl historien om fabrikken hun vokste opp med. Her står det: Jeg pleier å si at jeg vokste opp i flisa. Og etterhver ble jeg også eier. Jeg tenkte vel ikke så mye over det da, men jeg ser i ettertid at far min var en typisk grunder. Hun beskriver også at faren fikk oppleve bedriftens 50 års jubileum i 1999, 87 år gammel. Det ble markert med en stor tilstelning i fabrikkens lokaler på Vamoen. Her var inviterte gjester, leverandører og konkurrenter. Per Inge Thorkildsen og musikanter fra Lindesnes trekkspillklubb stod for underholdningen. Også Jan Kåre Haugland, den gang ordfører, deltok. Etter 2002 var det fortsatt produksjon på Vamoen, men da Bykle VIndu ble kjøpt fikk ansatte tilbud om å bli med dit. Lokalene på Vamoen er også solgt.

En av de som jobbet i produksjonen er Karin Røch.

– Jeg jobbet der på Grindland Trevarefabrikk i tida før prod ble flyttet til Vamoen - sånn som bygningen har stått de siste årene har det ikke akkurat vært noen perle for Kilen! Så jeg tror det blir et fint område nå med sykkelsti og park/strandpromenade, sier Røch når vi ber om en kommentar. Det var ganske spesielt at en dame jobbet i treproduksjonen den gangen, det førte til avisartikkel erindres det.

Yngdste datteren Dea har i flere år bodd i barndomshjemmet, men fabrikken ble solgt og har stått tom i flere år. Vi traff de tre søstrene torsdag ettermiddag, og det var lite vemod å skue. Minner ble tatt fram, men de presiserer at det er ingen tårer som felles over at fabrikken nå jevnes med jorden.

– Alt til sin tid, fastslo Inger Juvastøl.

– Kilen endres, Kaddebergs hus er borte, nå er fabrikken borte og vi får en etterlengtet gang og sykkelsti. Dette må vi kalle en forbedring, mente Dea Grindland.

– Det er ingen såre følelser, sa Bitten Røysland.

De fremhever også at firmaet som står for rivingen, Rive og Knuseservice, har svært hyggelige arbeidere og gjør en god jobb.

– Det betyr en del det også, sier Grindland.

En tidsepoke er lagt i grus og borte, de ønsker nye tider for Kilen velkommen.