Kirsten Haugen (83) er skuffet over hvordan trygghetsalarmen fungerer.Hun sier til Budstikka at hun hadde en traumatisk opplevelse i romjula.

– Jeg fikk noen kraftige stikk i høyre øye og synet på øyet ble raskt betydelig dårligere. Holder jeg på å bli blind?Dette tenkte Haugen da hun i romjula stod og stelte seg på badet og kjente at synet ble dårligere.Hun trykket på alarmknappen på sin trygghetsalarm for å få hjelp.

Måtte ringe lege

– Jeg fikk en damestemme som svarte på alarmen og jeg beskrev problemet og at jeg var fryktelig nervøs. Svaret jeg fikk var at jeg måtte ringe til legevakta og snakke med dem, sier den 83 år gamle dama.

Hun sier hun prøvde å forklare at hun ikke klarte å se tastene på sin mobiltelefon, men fikk beskjed om at hun måtte skrive ned nummeret til legevakta, ringe selv, eller få hjelp til å ringe.– Hun som svarte på alarmeoppropet sa hun ikke kunne ringe etter lege for meg, sier Kirsten Haugen.

Til slutt klarte hun å få ringt til legevakta og hun ble av vakthavende lege sendt med drosje til sykehuset i Arendal, der en øyelege tok imot henne da hun kom frem. – Det gikk heldigvis godt til slutt, men jeg forstår ikke hva jeg skal bruke trygghetsalarmen til når de som svarer på mitt anrop, ikke engang kan ringe til en lege for meg når jeg forklarer at jeg er redd for at synet mitt forsvinner, sier Kirsten Haugen.

Utrygg

Hun sier at også andre er bekymret for at de har en falsk trygghet når de hører hennes historie.– Jeg har venner som bor hjemme og har trygghetsalarm. Nå sier de at de er redd for at det er en falsk trygghet de har hjemme, sier en oppriktig nervøs dame.

– Jeg ble skikkelig sint og jeg sov ikke hele natten etter den opplevelsen jeg hadde 3. juledag, sier Kirsten Haugen.Hun har hatt trygghetsalarm i over et år og er ikke fornøyd med den opplevelsen hun fikk da hun brukte den for første gang.

Skal ikke erstatte legevakten

Enhetsleder for hjemmetjenesten i Søgne, Trude Ronæs, sier til Budstikka at hun er lei seg når hun hører denne brukerens historie.

– Hjelpeapparatet er til for å hjelpe, og det er trist når det blir usikkerhet rundt det, og er det slik som denne brukeren beskriver situasjonen, så beklager jeg dette sterkt, sier enhetslederen.Hun presiserer at en trygghetsalarm ikke kan erstatte legevakten, men at den som besvarer trygghetsalarmen kan bistå bruker med å kontakte lege dersom bruker ikke er i stand til dette på egen hånd.

– Vi har en responstid på inntil cirka en halv time, og denne type alarm skal hovedsakelig brukes der bruker ikke er i stand til å ringe etter hjelp via telefon, som for eksempel ved et fall, sier Ronæs.Hun forklarer til avisen at alarmen går direkte til hjemmesykepleiens vakttelefon og at det er hjemmesykepleiens ansatte som besvarer henvendelsen.

Hun sier det vil variere hvor lang tid det tar før de kan komme å utføre den hjelpen som behøves, ut fra hvor den ansatte befinner seg i forhold til brukeren som har utløst alarmen.–Det må presiseres at ved akutt hjelp så må det ringes rett til lege eller legevakt, og dersom bruker selv ikke er i stand til å ringe lege eller legevakt, kan alarmen brukes for å få hjelp til dette, sier Ronæs.

Hun er likevel ikke i tvil om at trygghetsalarmen skal skape trygghet. Hun mener at bare det å få kontakt med noen via alarmen er med å skape trygghet.– Det er selvsagt synd dersom noen opplever at de ikke får den hjelpen som forventes.

– Vi har cirka 170 slike alarmer i bruk i Søgne og det er faktisk veldig få klager på denne tjenesten. Det er i alle fall godt at denne aktuelle brukeren klarte å ringe til legevakta og at saken løste seg på best mulig måte. Et råd til alle er at denne type alarmer ikke skal erstatte direkte kontakt med lege, men være et supplement for å få hjelp dersom en situasjon skulle oppstå, sier enhetsleder for hjemmetjenesten Trude Ronæs