Kommune- og fylkestingsvalget i 2019 varsler et Norge i stor politisk forandring. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet faller i styrkegrad fra ille til dramatisk. Årsakene er flere og mange, men et hovedproblemet for de tre store er at de ikke har klart å holde grepet om kjernevelgere ved ikke å ta på alvor folkemeningen.
Motstand mot sentralisering etter kommunereformen, et klart folkekrav om en grønn fremtid, iltert opprør mot bompenger og ikke minst en uttalt venstrevri. Miljøpartiet de Grønne gjorde brakvalg i mange store norske byer og det bærer bud om en ny tid fram mot stortingsvalget i 2021. På motsatt side har Demokratene triumfert i Kristiansand mens Folkeaksjonen Nei til mer bompenger har markert et opprør mot avgifter som ramme enkelthusholdninger hardt. Det bredere laget av befolkningen stemmer frem koalisjoner som er helt annerledes enn hva Norge har vært vant til. Gro og Kåre er over og ut. Siv og Erna får konkurranse. «Morna Jonas» er snart en historie Arbeiderpartiet må fortelle. De tradisjonelle styringspartiene er ofret for bevegelser som fremmer en sak. Norge blir dermed delt. Grønne og radikale strømninger flommer gjennom folket på en side, mens motstrømmen er skattefiendtlig og hjemstedsrettet.
En koalisjon er et fornuftsekteskap med kalkulert risiko og den mest intime form for fiendtlig motstand.
Styringspartienes tilbakegang gjør det vanskeligere å danne flertall. Lokalvalgene på Sørlandet er nå inne i oppgjørets timer og samarbeidspartnere sliter med å bli enige om hva slags kompromiss som skal vinne valget. Det blir mindre forutsigbart for partiene å være i allianser over tid. Alle skal ha, og det er utfordrende å tilfredsstille alle ønsker. En koalisjon er et fornuftsekteskap med kalkulert risiko og den mest intime form for fiendtlig motstand. Den sittende flertallsregjeringen er fortsatt et levende eksempel på et hardt liv med dyre løsninger. Det gjelder også i lokalpolitikken. Årets valg er ingen liten forandring i norsk politikk, men en endring som kommer til å sette sitt tydelige preg på Norge. Protest og polarisering følger også internasjonale trender, og har nådd Norge som et varig kursendring.