Et EU-direktiv har pålagt at alle banker må legitimere kundene sine som en del av antihvitvasking-forskriftene.

Dette betyr at alle kunder som ikke har vist gyldig legitimasjon i banken de siste 10 årene, er pålagt å fysisk legitimere seg i banken for at bankkontoen ikke skal bli låst.

– Dette fører til at en rekke personer risikerer å midlertidig få sperret sine innskuddsmidler i løpet av kort tid, forklarer Roy Møll, regionbanksjef i Sparebanken Sør.

For Sparebanken Sør på Nodeland vil dette være snakk om rundt 2000 kunder som må legitimeres.

– Bankkontoen åpnes igjen etter at kundene har fått legitimert seg, forklarer Møll.

Roy Møll forklarer at dette byr på problematikk for kundene som har gått i banken deres i mange år. Foto: Sebastian Faugstad

– Byr på problematikk for eldre

– Mange eldre mennesker har ikke lenger førerkort og ikke lenger et gyldig pass, og dette er gjerne kunder som har gått i banken i mange år. Dette gjør det jo ekstra problematisk for alle, forklarer Møll.

Banken ønsker at kundene hovedsaklig bruker pass som legitimasjon. Passet må da tas med inn i bankene til sikkerhetskontroll hvor det scannes, slik at banken kan forsikre seg om at passet ikke er forfalsket.

– Du har også muligheten til å bruke BankID til å legitimere deg. Men dette krever at du har vist til pass tidligere for å få tilgang på din BankID. De fleste som må legitimeres er jo i kategorien uten BankID, påpeker Møll.

Dette er også en del av et initiativ fra myndighetene som nå legger opp for at alle må ha pass og BankID.

Utfordring for både bank og kunder

Direktør Konsernstab i Sparebanken, Sør Rolf H. Søraker, påpeker at dette er en utfordring både for banken og kundene.

– Det er jo sånn at den nye hvitvaskingsloven er veldig tydelig, og vi må innrette oss etter myndighetenes krav. Vi prøver å gå inn for å få gjort dette på enklest mulig sett, forklarer Søraker.

Søgne og Greipstad Sparebank ønsker ikke å komme ut med antallet kunder som er påvirket av dette, men kommenterer at det ikke er snakk om et ubetydelig antall. Foto: (arkiv)

– Ikke et ubetydelig antall

Søgne og Greipstad Sparebank ønsker ikke å komme ut med antallet kunder som er påvirket av dette. Men administrerende banksjef Vidar Skaaland kommenterer at det ikke er snakk om et ubetydelig antall.

– Vi kommer til å gjennomføre dette prosjektet ved å dele kundene opp i puljer. Da slipper vi at alle kommer på samme tid, så får kundene komme enkelt frem, forklarer Skaaland.

Skaaland kommenterer at det vil bli lagt mye tid og krefter i å få ordnet dette med alle kunde gjennom høsten.

– Vi har en fordel for vår bank med beliggenhet i nærområdet. Det er svært gunstig for kundene våre å kunne ta turen innom når de allerede er ute på andre ærend i byen. Vi føler også at vi har en svært god dialog med alle kundene våre, noe som gjør dette pålagte kravet mindre problematisk å få landet, forklarer Skaaland.

Her viser Roy Møll til et brev som for kort tid siden ble sendt ut til en av kundene i banken. Han kommenterer at dette er ubehagelig ikke bare for kundene, men også for banken selv. Foto: Roy Møll

Kravet er ufravikelig

Kommunikasjonrådgiver i Finanstilsynet, Jo Singstad, forklarer at foretakene er pålagt etter hvitvaskingsloven, både tidligere og ny, å innhente og kontrollere legitimasjonsdokument i forbindelse med etablering av ordinære kundeforhold.

– Kravet om å bekrefte kundens identitet er ufravikelig, sier Singstad.

– Bankene kan imidlertid ut i fra egne risikovurderinger og forretningsmessige forhold utarbeide egne regler og rutiner for sikker kundekontroll som innebærer strengere krav enn det som nevnes over, forklarer Singstad.

Eldre og svært syke personer

I rapporten til Finanstilsynet er det også tatt grunnlag for eldre og svært syke personer:

«I noen sjeldne tilfeller vil norske statsborgere og personer med permanent opphold, med behov for å inngå kundeforhold, mangle gyldig legitimasjon og være ute av stand til å skaffe seg dette. Det vil typisk være snakk om eldre og/eller svært syke personer som likevel ikke er under vergemål», står det i rapporten.

«Helt unntaksvis vil rapporteringspliktige kunne godta annen dokumentasjon og tiltak for å identifisere og bekrefte identiteten for slike personer», heter det.