De startet begge to eget foretak i oktober i fjor, og er innleid i instiuttet.

– De skulle egentlig ikke ha en massør. Men så kom jeg med cv`en min og de ringte meg opp en time senere, så var jeg ansatt, forteller Kogstad med et smil.

Hun har ti års erfaring som massør. De seks første som hobby, før hun ble en del av Stavanger idrettsklinikk. Før dette arbeidet hun som personlig trener som hun er utdannet til.

– Jeg har alltid vært interessert i kroppen, sier hun.

På spørsmål om hvordan pågangen har vært siden hun startet, svarer hun:

– Det har egentlig vært ganske rolig. Men sakte voksende. Jeg har latt det gå litt på jungeltelegrafen, for å komme rolig inn i bygdelivet først og fremst. Det har vært bevisst og ta en gradvis oppbygging.

Hun fortsetter:

– Men det er blitt mer og mer å gjøre. Det virker som folk er fornøyde og kommer igjen. Jeg har fått noen faste kunder allerede. Men jeg vil jo helst ha de ut så fort som mulig.

Da det er noen som driver med velværemassaje i Søgne, er Kogstad den eneste behandlingsmassøren.

– Det som er greit med en massør er at det er mange som går rundt å har småplager, men som ikke ser på seg selv som syke eller at de har en skade. Derfor er terskelen stor for å gå til en fysioterapeut. Den er lavere for å dra til en massør med småskader eller hodepine, og forhåpentligvis har jeg nok kunnskap til hjelpe dem. Jeg kan ikke love å helbrede noen, men jeg gjør alltid så godt jeg kan med kunnskapen jeg har. Hvis ikke jeg har nok kunnskap så anbefaler jeg fysioterapaut. Og da er det ofte lettere å gå til fysioterapauten også.

Tverrfaglig

Grunnen til at hun ønsket å jobbe på Søgne Fysikalske Institutt var det tverrfaglig arbeidet.

Fysioteraput Kristoffer Hvidsten som er fra Langenes, men studerte i Danmark, flyttet hjem for litt over et år siden. Også han opplever å gradvis bygge opp foretaket sitt.

– Det har vært fint å tilby noe som de kan komme raskt til, da det er stor pågang her på instituttet. Jeg kan garantere time på dagen, sier han og legger til:

– Jeg bor syv minutter fra kontoret, så hvis noen skulle skade seg på for eksempel en fotballtrening så kan de få hjelp.

– Det er litt dyrere, men man kommer fortere til. Det er ikke alltid man trenger et langt behandlingsopplegg. Ofte holder det med en undersøkelse, så får man noen øvelser som man kan gjøre hjemme og klare seg selv, fortsetter Hvidsten.

På formiddag arbeider han på treningsstudioet under.

– Vi ser vi nede på treningssenteret også at flere og flere ønsker en fysioterapaut til å veilede dem under treninger.

På ettermiddagen jobber han oppe i kontorene ved Søgne Fysikalske Institutt. De samme gjør Kogstad.

– Det er mange folk som jobber her. Så ettermiddagen er det ledige kontorer, sier de to.

– Da folk går hjem klokken fire, kommer jeg på jobb. Da kan kundene mine komme direkte fra jobb, forteller Kogstad, og fortsetter:

– Ofte kjenner man behandlingen på kroppen etterpå. En følelse av at man har vært på en treningsøkt og man kan bli tung, stiv og støl i muskelen. Da kan være godt å komme hjem.

– Jeg pleier å si gi med tre ganger. Hvis det ikke gir seg, er ikke massasje for deg. Da kan det være noe annet som er utenfor min kompetanse. Da er det den tverrfagelig. Jeg er ikke sånn som vil beholde kunder for pengene skyld. Jeg liker å hjelpe folk. Jeg har hatt folk som går med vondt i hodet i fem år. Man mester det jo, og kvier seg til å gå til fysioterapaut. Det er en vane og legger livet etter hodepinene istedet for å gjøre noe med det.

– Det er en investering i egen helse, legger Hvidsten til og råder folk til å ikke gå så lenge med slike plager og heller få det undersøkt.

– Vi er så flinke til å tilpasse oss etter skaden enn å gjøre noe med skaden, sier Kogstad og avslutter:

– Det er litt rart at folk kvier seg selv å komme til oss. Vi er jo ikke farlige. Vi vil jo hjelpe.