Anne Ellingsen, sosialantropolog og dr. polit. fra universitetet i Oslo, foreleser ved Senioruniversitetet i Søgne onsdag 21. september. Hun vil gi oss innblikk i sin biografi om Odd Nansen.
Tittelen signaliserer ikke bare at Odd Nansen var Fritjof Nansens sønn, men også at han videreførte farens arbeid for flyktninger og forfulgte. Hans arbeid og innsats førte til at ble han beskrevet som ”nasjonens samvittighet”.
Odd Nansen - Arvtakeren (utgitt i 2015) er en bok med spesiell aktualitet. De store flyktningestrømmene setter igjen både Europa og ikke minst Norge på prøve. Også antisemittismen er dessverre på ny blitt en krevende utfordring. Det er kanskje ingen tilfeldighet at vi nettopp nå blir minnet om hvem Odd Nansen var, og hva han gjorde? Hva vil Anne Ellingsen si om Norges samvittighet og rolle i dag? Hva er skjedd med vår hukommelse, og hva bør vi forvente av våre ledere og politikere?
En vesentlig del av Anne Ellingsens biografi fokuserer på Odd Nansens humanitære engasjement. I 1937 tok han initiativ til etableringen av Nansenhjelp som gjorde en betydelig innsats for flyktningene etter andre verdenskrig, ikke minst for jødene. Etter krigen ble Nansenhjelp integrert i Europahjelpen. Da engasjerte Nansen seg på flere fronter i det internasjonale hjelpearbeidet. Han var blant annet initiativtaker til En Verden, den norske avdelingen av World Federalist Movement, der han var president i en lengre periode. Under krigen ble han internert på Grini og deretter i konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen, blant annet på grunn av sitt nære forhold til kongefamilien, og fordi han kritiserte Quisling som han mente hadde misbrukt farens navn.
Odd Nansen har skrevet sin egen selvbiografi: Langs veien (1970). For øvrig ble hans dagbøker fra fangenskapet smuglet ut i brødfjøler og ble bestselgere etter krigen.
Som arkitekt var Odd Nansens hovedverk Oslo Lufthavn, Fornebu. Der ser vi arkitektens arbeid med å plassere detaljer i helheten. Kanskje er det relevant å sammenlikne hans fokus på enkeltindivider i strømmen av flyktninger?
Anne Ellingsens fagområder omfatter spesielt historie, politikk, individ og samfunn. Hun har fått tilgang til Nansen-familiens private arkiv og har intervjuet flere personer i hans nære omkrets. Dermed bidrar hun også med nytt stoff i biografien, og hun går grundig inn i Nansens privatliv.
Anne Ellingsen (født 1966) er utdannet ved UC Berkeley og universitetet i Oslo. Hun er seniorforsker i Senter for strategisk og internasjonal analyse (SISA). I tillegg er hun leder for enkeltforetaket Kulturanalyse. Hennes dr. polit. studier omfattet spesielt norsk kulturpolitikk og integrering. Tyrkisk språk, religionsfag (islam, nyere religiøse bevegelser og religionshistorie), samt Midt-Østen og Nord-Afrika inngår i fagkretsen. Hun har hatt forskningsoppdrag for Forsvarsdepartementet, blant annet om Kjønnsproblematikk i militære operasjoner i Afghanistan. Hun har arbeidserfaring fra Forsvarets Høgskole, Universitetet i Oslo og Riksscenen, og hun er gjesteforeleser ved UC Berkeley.
Anne Ellingsen er også kommentator i media, skribent og anerkjent foredragsholder. Hun har gitt ut tallrike publikasjoner, blant annet om Forsvarets Kvinneutfordring og om Kvinner og Mangfold i Forsvaret. Hennes engasjement spenner vidt: For eksempel skrev hun i 2014 kronikken Mot i en skjebnestund om angrepet på krysseren Blucher i 1940.
I Senioruniversitetet ser vi fram til en engasjerende og aktuell forelesning.
Forelesningen med eventuelle spørsmål fra salen starter kl. 11.00 og varer til ca. 12.30. Deretter blir det bevertning og eventuelt flere spørsmål til foreleseren.
Stad: Søgne Gamle Prestegard, Kultursalen
Om Senioruniversitetet i Søgne:
Stiftet 30. januar 2009. Har i januar 2016 ca. 185 medlemmer.
Medlemsmøtene blir gjennomført med en forelesning per måned i vår- og høsthalvåret. Møtene er åpne for alle, og frammøtet er godt med et gjennomsnitt på ca. 140 deltakere. Det er gratis adgang for medlemmene, som betaler semesteravgift.
Senioruniversitetet satser på forelesninger av høy kvalitet, med profesjonelle fagfolk på sine områder, mest mulig kjønnslikevekt i valg av forelesere, og tema av allmenn interesse. God tematisk variasjon er en forutsetning.