Kjetil A. Danevad fra Langenes ble forrige helg Norgesmester i bueskyting. Det foregikk på innendørsbanen på Vigra.

– Det var min første innendørs individuelle medalje. Ute har jeg to gull og en bronse fra før, forteller Danevad.

En sport for alle

Bueskyting er en sport som tilnærmet alle kan utføre. Offentlig yngste alder er ti år, men har barna familie og foreldre som passer på, får de lov til å begynne tidligere. I familien Danevad har barna Ronja (9) og Anna Emilia (10) hatt bue siden seks-årsalderen. De er ikke fullt så hektet på sporten som sine foreldre, men svarer slik når vi spør hva de syns om sporten:

– Helt passe, svarer Ronja.

– Litt gøy, svarer Anna Emilia.

Familien er medlem i Kristiansand bueskyttere. Klubben har 87 medlemmer i alderen 9-83 år. Så og si alle bueklasser er representert.

– En allright blanding av de som er der for det sosiale, og oss som er mer aktive og skyter målrettet for konkurranse, sier Kjetil.

– En gøy gjeng å henge sammen med, fastslår Kirsi. Klubbmedlemmene vektlegger det sosiale, reiser sammen på turer, og avtaler steder å stoppe underveis for å spise middag.

– Og så spiste vi frokost sammen ei gang, erindrer Ronja.

Pokaler: Pokalhylla til familien Danevad på Langenes. Photo: Klara Turid Fidje Frettun
Gull: Kjetil A. Danevad tok nylig NM-gull i bueskyting klasse instinktiv herrer. Photo: Klara Turid Fidje Frettun

Bueskyting – en lidenskap

Kirsi, som opprinnelig kommer fra Finland, har far som har drevet med bueskyting siden hun var ei lita jente.

– Han prøvde ut alle typer bueskyting og lærte oss barna å skyte, sier Kirsi. De var tre barn i søskenflokken.

– Jeg skjøt litt, men mistet interessen i tenårene. Etter det rørte jeg ikke buen før han kom inn i bildet, sier Kirsi. Hun ser på sin ektemann og nybakte Norgesmester i bueskyting, Kjetil.

For det var i Finland sommeren 2011 det begynte. Kjetil fant ut at han ville ha sin egen bue. I og med at svigerfar var god venn med en buemaker i Finland, lot det seg gjøre.

– Jeg kom hjem fra ferie med ny hobby, og ble mer og mer hektet, sier Kjetil med et smil.

– Buesykdom, kommenterer yngstedatter Ronja.

Buesykdom eller ikke, interessen for sporten bare økte for Kjetil. Sommeren 2013 ble det arrangert ute-NM i Kristiansand, og Kjetil deltok for første gang i et Norgesmesterskap. Sammen med to andre herrer på laget ble det gull i lagserien. Kirsi var med som heiajente. Det samme var hun da laget tok sølv i NM på Klepp vinteren 2015.

– Jeg har alltid sagt at hvis jeg skal begynne å skyte igjen, skal jeg ha rosa compoundbue (trinsebue). Han bestilte tradisjonell bue til meg, sier Kirsi. Fortsatt har hun ingen rosa bue, men bedyrer at det er helt greit. Interessen for bueskyting er tilbake for fullt. Det samme er konkurranseinstinktet. Fra utebane kan hun skilte med sølv i 2016 og bronse i 2017.

– I år ble det 5. plass med relativt dårlig skyting, kommenterer Kirsi, som nå også skyter på samme lag som sin mann. Samarbeidet har ført til lag-gull i 2016 og lag-sølv i 2017. Kjetil tok en individuell tredjeplass i 2016, mens det i 2017 ble gull. Begge år foregikk NM ute.

– Det er to sesonger i året i skive-skyting, inne og ute, så to separate NM, ett sommer /høst (ute) og ett vinter/vår (inne). Hvis noen har lyst til å prøve, så er det bare å ta kontakt med Kristiansand bueskyttere på facebook, opplyser han.

Lidenskap: Kirsi og Kjetil A. Danevad hadde ni års bryllupsdag 13. mars. Den ble feiret på trening i bueskyting. Photo: Klara Turid Fidje Frettun

Prioriterer trening

På spørsmål om hvor mye tid som går med til trening, svarer ekteparet:

– Hvis du spør ungene, altfor mye. Hvis du spør oss, akkurat passe.

De trener halvannen time to-tre ganger i uka. På sommeren, når de er på ferie, blir det enda mer. 13. mars hadde paret ni års bryllupsdag.

– Vi gikk på bueskytingtrening, for trening kan ikke skippes, sier Kirsi bestemt.

– Vi blir galere og galere, ler Kjetil.

– Dere har allerede blitt for gale, kommenterer Ronja, og rister litt oppgitt på hodet. Foreldrene protesterer ikke.

– Når ungene ikke er hjemme, planlegger vi hva vi skal gjøre, men vi ender opp med å være i bueskytterhallen. Det er det vi liker, avslutter Kirsi.