Drømmer kan være så mangt. Noen drømmer hva de skal bli, andre igjen kan ha vanskelig for å skille mellom drøm, fantasi og virkelighet.

De nattlige drømmene tar oss med på de underligste reiser. Spennende, i alle fall om man er i stand til å huske noe når man våkner opp fra drømmetilværelsen. Det er sikkert bare ikke meg som har kjent på følelsen og ønsket om å bli i drømmen litt til. Bli i drømmen for å vite hvordan det går. Som regel får man ikke vite det. Vekkerklokka kimer, eller naturlige behov gjør at man må forlate drømmen og innta virkeligheten.

Filleren! Jeg skulle så gjerne visst hvordan det gikk. Neste natt håper jeg på en fortsettelse. Den kommer ikke. Alt er borte, drømmen virker fjern. I stedet kan det være at man  får mareritt. Det er slett ikke gøy. I søvne vrir og vrenger man på seg i et forsøk på å unngå vanskelige og krevende situasjoner. Og våkner med et rykk, vel vitende om at det heldigvis bare var en drøm.

Det sies at underbevisstheten jobber i søvne. Mulig det. Kanskje er drømmene våre problemløsere, eller der våre innerste ønsker og behov kommer til syne i korte glimt. Noen mener det.

Kanskje det derfor, i gitte situasjoner, er vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet. Vi ønsker så inderlig at drømmen er sann, at den skal gå i oppfyllelse. Derfor er det så ubeskrivelig herlig å dagdrømme. Flykte fra virkeligheten og hengi seg til de villeste fantasier der man tar seg selv i å dra på smilebåndet eller bryte ut i en kneggende latter. Så velsignet herlig det er.

Noen bærer på en hemmelig drøm. Andre deler drømmene sine med andre. Slik som Jørn Hoel gjør det i sangen ”Har en drøm”:

Har en drøm om å høre tel

I en hverdag taus og grå

Har en drøm om at alt æ vil

finne en vei å gå

Snart stiger sol et sted i øst

alt vil være som det en gang va

Men det finnes ei fattig trøst

Drømmen du alltid bar

Så får vi drømme videre, og kanskje våge å håpe på at den gode drømmen en dag blir virkelig. Det hadde vært fint. Men en ting vil jeg si:

Drømmene mine får du aldri …