Som helsesøster får jeg spørsmål om det meste. En utfordring mange foreldre ber om råd for er barn som ikke vil spise. Følgende råd tar utgangspunkt i friske barn født til termin.

Ved fødsel har spedbarnet en medfødt preferanse for søt smak (jfr. morsmelk). Etter fødsel vil spedbarn som ammes eksponeres for ulike smaker ved at morsmelken smaker forskjellig, påvirket av den maten mor spiser. Spedbarn som får morsmelkerstatning eksponeres for lik smak de første 4 måneder. Dette er en viktig årsak til at barn som ernæres på morsmelkerstatning anbefales å begynne en gradvis tilvenning til fast føde fra 4 måneders alder. Alle spedbarn, også morsmelkernærte, bør introduseres for fast føde fra 6 måneders alder.

Spedbarnet er ved halvtårsalderen generelt nysgjerrig ift. nye smaker, dette bør utnyttes ved at barnet gradvis introduseres for nye smaker og konsistenser. Barn som tidlig ved introduksjon av fast føde erfarer at mat smaker forskjellig, har mindre risiko for å bli kresne.

Dessverre er det ikke alltid slik. Foreldre kan ha både kunnskap om kost og de kan være gode rollemodeller for barnet sitt. Likevel opplever de utfordringer med at barnet i perioder ikke vil spise.

Følgende råd er generelle, da hvert barn og hver familie må tilpasse rådene til det som passer dem best. Hovedpoenget er å finne barnets lyst til å spise.

I starten; introduser enkeltsmaker og varier type mat. Finmoset, nesten flytende konsistens.

La barnet få se, lukte, kjenne og smake på maten. Bruk gjerne en litt flat plastskje, og la barnet selv også få holde en skje. Introduksjon av små, myke biter så fort som mulig etter 6 måneder. Unngå mas, tvang eller dårlig tid i måltidsituasjonen. Stress reduserer appetitten. Spis sammen med barnet - husk å være en god rollemodell! Faste måltider og rammer rundt måltidet. Vær oppmerksom på barnet. Det betyr legg bort leker, egen mobiltlf. osv. Snakk gjerne om maten, men ikke ha overdreven fokus på selve spisingen. (Det å applaudere at barnet endelig spiser kan virke mot sin hensikt.) Husk at selv en liten kjeks eller annen drikke enn vann før måltidet kan ødelegge barnets appetitt. Friske barn tåler å «hoppe over» et måltid av og til. Unngå bruk av mat som belønning eller trøst.

Småspiste barn

Så lenge barnets vekstkurve ser normal ut, og sykdom er utelukket, kan de fleste foreldre beroliges med at det er store forskjeller i hvor mye mat barn spiser. Vanligvis vil barnets medfødte, innebygde instinkt sikre nok mat til jevn tilvekst. Følgende råd kan være aktuelle:

Ikke legg for mye mat på tallerkenen. En stor porsjon kan virke mot sin hensikt. Fyll heller på hvis barnet ønsker mer.

Tett maten med kalorier (fortrinnsvis de sunne kaloriene), hvis barnet er undervektig. Eksempelvis vil 1 ss rapsolje i 1 fruktyoghurt nesten doble kalorimengden. Motorisk aktivitet fremmer appetitten. Barn trenger faste måltider ca. hver 3. time, unngå småspising mellom måltidene. Det kan være fristende stadig å tilby et småspist barn mat; i verste fall kan dette skape en spisevegring. Husk at sult er en viktig motivasjon til å spise!

Kresne barn

Kresne barn eller særspisere kan gjerne ha en jevn, fin tilvekst. Problemet er at det er et snevert utvalg matvarer de liker. Det kan være et forbigående problem, men hos noen få barn kan det utvikle seg til et mer omfattende problem. Da er det riktig å søke hjelp.

Selv om barnet ikke liker smaken første gangen, så går det kanskje bra 5. gangen?  Undersøkelser viser at det kan ta opptil 15 forsøk før barnet liker en ny smak. Det er derfor smart å holde ut; ta evt. en liten pause på et par uker, men ikke gi opp!

Gi positiv tilbakemelding på at barnet vil smake, ikke fokuser på mengde barnet spiser. Si for eksempel "så fint at du smakte på ertene", selv om både brokkoli og gulrøttene lå urørte igjen på tallerkenen. Følelse av mestring er viktig for barnet. Utvid barnets "repertoar" av mat ved å tilby noe om ligner maten barnet allerede liker. Liker barnet pølser vil det kanskje etter hvert også spise kyllingpølser?

Hovedregelen er at det er foreldrene som har ansvaret for hvilken mat og drikke barnet får, men barnet bestemmer selv hvor mye det vil spise.

Heldigvis er det sjelden at barn i Norge er underernærte. Vanligere er det at barn feilernæres. Et riktig sammensatt, balansert kosthold er et godt utgangspunkt for en kropp i vekst og god helse på lang sikt.

Kilder:

Mat og måltider for spedbarn. Helsedirektoratet

https://www.melk.no/Kosthold-og-helse/Barn/Opptil-15-forsoek-foer-barnet-liker-en-ny-smak

https://minmat.no/fagartikler/spiseproblemer-hos-barn-article626-807.html

http://knappenforeningen.no/nar-barnet-ikke-vil-spise