Fra Amerika til Norge for å fiske hummer

Stanley Hansen (93) har bodd i USA siden han var 17 år gammel, nå er han tilbake i Svennevik for å fange havets kardinal.

– Det er vel 20 år siden sist jeg var med på hummerfiske, sier Stanley Hansen.

93-åringen er oppvokst på Svennevik, men i 1947 utvandret han til USA.

– Jeg tok båten over til Amerika, som tok omtrent syv dager. Det å gå om bord i den båten var som å komme inn på et cruise. De hadde alt, forteller Hansen.

Forrige uke vendte han tilbake til gamle trakter for å fiske hummer med familien sin.

– Da jeg vokste opp på Svennevik var det bare fem eller seks andre hus her. Og det huset der vokste jeg opp i, forteller han og peker på et hvitt hus som i dag har fått flere naboer.

– Nå er det så fint vær at vi kan kjøre ut til Agneskjær, sier Sverre Olaf Hansen, nevøen til 93-åringen.

Årets hummerfiske startet i helgen og familien Hansen har allerede fått flere hummer. Norskamerikaneren har planlagt å være med ut hele uka, så lenge været er fint.

– Jeg spurte Stanley i går om han var sliten, men nei det var han ikke. Etter båtturen satt han seg på brygga og nøt utsikten, sier nevøen.

– Det er fint å være tilbake. De tar så godt vare på meg her, legger Stanley til.

Ved Agneskjær har familien satt fire teiner. Sverre Olaf får tak i første dobbe og setter i gang teinehaleren. Hummeren befinner seg verken i første eller andre teine, men på den tredje får duoen en hummer som de slipper ut igjen.

– Nå fikk vi i hvert fall sett den, sier Stanley.

– Det er noen rare teiner de har nå om dagen. Før var de håndlagde og i tre, legger Stanley til.

93-åringen forteller at det var hans bestefar som var spesielt interessert i hummerfiske.

– Vi fikk ei teine hver da vi var små, men vi var så mange, så det var ofte at de eldre i søskenflokken dro ut, mens de yngste satt igjen på land.

Stanley har nemlig 12 søsken, hvor han er den yngste av guttene.

– Av 13 søsken var det 11 som dro over til Amerika. Det var ikke noe arbeid å få her hjemme, forteller han.

93-åringen var 10 år gammel da tyskerne angrep Norge, og to år etter at krigen var over, reiste han til USA og bosatte seg i New Jersey. Der startet han Fjord Constructions.

– Det var meg og to andre fra Svennevik som startet det. Kristen Kristensen, som også ble kalt Karlsen, og Kåre Osestad.

9. Mai 1953 giftet han seg med en amerikaner.

–Mimmi og jeg var gift i 70 år.

– Der satt den igjen, bryter Sverre Olaf ut i det teina kommer i båten.

Denne hummeren holder målene og har ikke rogn.

– Det er spenninga om vi får hummer eller ikke, som driver det, sier nevøen.

Det nærmer seg lunsjtid og Sverre Olaf styrer båten i retning øya Bjørnen. Der har flere småbåter lagt til, og på brygga står det både voksne og barn ikledd fiskebukser og jakker i fargen oransje eller gul.

– Dette er tradisjon. Nesten alle på brygga er familie, sier onkelen.

– Vi har alltid vært her, men det ene året kom de nye eierne av hytta som står på toppen der, og vi ble sendt bort. Neste dag satt vi oss på øya som er på andre siden av vannet, men da kom de og fikk oss til å komme tilbake.

Eierne av hytta, Marianne og Ronny Fredbo, er fra Lyngdal.

– Det er jo en tradisjon, så det er bare hyggelig at de samles her, sier Marianne.

– Vi er begge lærere, så vi er alltid her i høstferien. Vi kjenner ikke så mange andre fra Svennevik, så det er en fin måte å bli kjent på, legger Ronny til.

Søsknene Emilie (10), Theodor (7) og Erling (2) Kristensen synes det er veldig stas med hummerfiske.

– Det gøyeste er å trekke teinene, sier Emilie.

– Jeg har vært med på hummerfiske i fem år, legger Theodor til.

– Jeg er to år, sier Erling (2) og viser med tommelen og pekefingeren.

Bestefaren deres, Olav Kristensen, som er nevøen til Stanley, forteller at det har vært en årelang tradisjon.

– Jeg har sittet her siden jeg var fem år gammel. Eller først satt vi på Krabbeøya, men vi har holdt oss i området her. Halve moroa med hummerfisket er å komme i land her, forteller han.

– Vi er en stor familie, men de er så gode til å holde sammen, sier Stanley.

– Du kommer igjen til neste år også eller hva, Stanley? spør Kristensen.

– Ja, vi får se på det, svarer han og ler.