Hver onsdag, uansett vær, uansett hva: Onsdagsklubben møter opp på Mandal sykehjem kl 17.30 for å møte sin beste venn som bor der nå. De har tidligere festet og reist. Hatt tippelag og gourmetmiddager sammen med Morten Bergersen. Nå er det en spasertur i uka som fortsatt holder gjengen samlet, til tross for alvorlig sykdom.
– Morten har vært min nærmeste venn i over 30 år. Han er det snilleste, flotteste og mest hjelpsomme mennesket jeg har kjent i mitt liv. Selvsagt slutter vi ikke å være sammen med ham selv om han nå er veldig syk av demens, sier Svein Lindland.
Han innrømmer at han har vært både frustrert og forbannet på sykdommen, men sin beste venn svikter han aldri.
– Det har vært en langsom sorgprosess på fire-fem år etter at Morten begynte å bli syk. Men vi må bare akseptere det, og gjøre det beste ut av det, sier Lindland stille.
Se flere bilder av Onsdagsklubben på tur:
Onsdagsklubben
Den harde kjernen av Onsdagsklubben har kjent hverandre i over 30 år. De har fått et par tilskudd til gjengen de siste årene, og dette er en guttegjeng som kjenner hverandre veldig godt. Det begynte som et tippelag for 31 år siden, og for tre år siden foreslo Tom Gabrielsen at de burde utvide reportoaret til en spasertur.
– Vi kan snakke om absolutt alt. Og livet går opp og ned for oss alle sammen, sier Leif Gjertviksten.
Han mener dette felleskapet blir viktigere og viktigere jo eldre de blir.
– Da vi var unge festet vi. Etterhvert fikk vi barn, og familiene ble kjent med hverandre på reiser og sammenkomster. Vi tipper Lotto og fotball fortsatt, men fester mye mindre. Da er en ukentlig spasertur en perfekt mulighet til både trim og sosialt samvær, sier Leif Gjertviksten.
Morten Bergersen leder an i turgruppa, og tempo er så høyt at det nesten er umulig å få knipset bilder av dem underveis. Kompisene løper etter Morten og henter ham inn når han spurter av sted i feil retning. Det blir det både latter og klemming av.
– Morten vet fortsatt hvem vi gutta er, men det er klart han er en helt annen mann enn han var for bare fire år siden, sier Svein Lindland.
Samler inn penger
Hver uke Onsdagsklubben går tur, legger alle hundre kroner i potten til en innsamling. Hvert år deler de ut disse pengene til lag eller organisasjoner gjengen mener gjør en god jobb for samfunnet. I år gikk fem tusen kroner til Blå Kors Barnas stasjon, og fem tusen kroner til Kurts kafe: En kafé som tilbyr et ukentlig samlingspunkt for unge demente i Mandal.
– Det onsdagsklubben gjør for Morten er et strålende eksempel på hvordan sykdom kan håndteres. Det kan virke skremmende og vanskelig å omgås en dement person, men det betyr all verden dersom vennene klarer å finne en fin form på det, sier vertskap på Kurts kafe, Marianne Skoie.
Hun var tidligere gift med Kurt Werner Johnsen, og sammen etablerte de dette tilbudet i Røde Kors-huset da Kurt selv fikk demens for fem år siden.
– Vi skal bruke denne flotte gaven fra Onsdagsklubben til å skape fine øyeblikk for de som bruker Kurts kafé, sier en takknemlig Marianne Skoie. Hun kan ikke få rost Onsdagsklubben nok for det de gjør for Morten Bergersen.
– Vi gjør egentlig ikke noe annet enn vi har gjort i 30 år. Vi tar godt vare på hverandre, sier Leif Gjertviksten rolig og selvfølgelig.
Se flere bilder fra Kurt’s kafe:
Onsdagsbenken
En av de nyere medlemmene i Onsdagsklubben, Jan Ivar Kristensen, er lærer i yrkesfag på Mandal videregående skole. Det betyr at vennegjengen har tilgang på verksted og redskaper, og det har satt fart i kreativiteten.
– Vi har bygget en «onsdagsbenk» som vi skal sette ut i Buråsen i neste uke. Den skal vi kunne sitte å hvile på underveis eller etter turen, forteller Kristensen.
– Vi vurderte å bygge en benk for hver ukedag å plassere rundt omkring, men vi har brukt et halvt år på denne benken, så det får holde foreløpig, ler Kristensen.
Et tegn på livet
Når man har kjent hverandre gjennom 30 år, utvikles ofte en helt egen kommunikasjon mellom venner. Nå har han som tidligere arrangerte turene til gjengen og var primus motor for mye artig, mistet alt språk.
Men en ting gjør at Morten Bergersen fortsatt kommuniserer med vennene sine: Tegnet for rock and roll, med pekefinger og lillefinger rett opp, og tre fingre samlet i hånden.
– Dette har vært Morten sitt tegn i alle år. Morten har alltid vært en livsnyter, og hans favorittlåt gjennom 30 år har vært «We will rock you» av Queen. Tegnet symboliserer at livet gir og tar, men at det gir mest tross alt. Når jeg spør Morten om han har det bra, viser han meg nå dette tegnet. Da er fortsatt livet rock and roll mellom oss, sier Svein Lindland.