MANDAL Chris Holmes har en brokete fortid, men den har han til en viss grad lagt bak seg. Nå virker han stødig og spillesugen som aldri før. Og det var et forventningsfullt publikum som fylte opp foran scenen på Sjøboden Live Scene. «Alle» kjenner musikken til W.A.S.P., men står musikken til Chris Holmes seg?
Ser fremover, men glemmer ikke fortiden
Før konserten hadde Lindesnes en kjapp prat med legenden Chris Holmes, og fikk hans synspunkter på både det ene og det andre. La det være sagt med en gang – ikke alt egner seg på trykk, men her er det essensielle:
– Hvordan trives du i Norge? – Det er et bra land, mye fint å se på! Jeg sitter ute på dekk på ferjene og kjenner vinden i håret. Herlig, sier Chris Holmes.
– Du inkluderer noen W.A.S.P.-låter i showet ditt, men kunne det være aktuelt for deg å kjøre et fullt W.A.S.P.-sett? – Du får meg aldri til å spille et helt sett med W.A.S.P.-låter. Aldri. Jeg spiller noen kjente, men jeg ser framover og ikke bakover i karrieren.
– Har du noe kontakt lenger med din gamle band-kollega fra W.A.S.P., Blackie Lawless? – Jeg hater Blackie Lawless. Han lurte meg trill rundt. Jeg tjener ingen penger på platene jeg lagde, fordi jeg stolte på at kontraktene var i orden. Det var de ikke. Jeg kunne skutt ballene av Blackie, men det er ikke vits å sone i fengsel for vold mot en slik verdiløs mann.
Avslutningsvis forteller Chris Holmes hvorfor han står på scenen:
– Jeg underholder og spiller hard rock. Ikke noe skitt. Jeg vokste opp med Van Halen, var hjemme i garasjen deres da bandet ble til. Flotte folk. Etter Eddie Van Halen er der jo ingen gitarhelter. Jeg gjør mitt beste og spiller fletta av publikum. Det liker både de og jeg.
Høyt og tøft
Chris Holmes har sine ord i behold. Det er et tight, godt samspilt band som entrer scenen litt over klokken ti denne kvelden. De spiller høyt, veldig høyt, men lyden er klar. Chris Holmes er dyktig på gitar, ikke en fullt så dyktig vokalist, men det fungerer. Det er et enormt trøkk, og publikum står tett foran scenen. Det er varmt, jeg er imponert over bandet som holder ut i den varmen. Men de pumper ut den ene låta etter den andre.
Før bandet entrer scenen har vi en liten prat med en av publikum, Odd Magne Ljosland (35).
– W.A.S.P. var utrolig kult da vi var unge. Vi utforsket musikken, fant fram til heavy-rocken og W.A.S.P. ble en favoritt. De var så rå, så kule, så tøffe. Ikke minst spilte vi musikken for å irritere foreldrene våre.
– Hva slags forventninger har du til konserten?
– Jeg håper de spiller noen W.A.S.P.-låter. Ut over det stiller jeg med åpent sinn. Uansett tror jeg dette blir gøy, avslutter Ljosland.
Valuta for pengene
Det ble en bra konsert. Chris Holmes og hans Mean Man Band åpnet med tre låter fra hans siste album «Shitting Bricks», før første W.A.S.P.-låt kommer («L.O.V.E. Machine»). Det er tydelig at publikum gleder seg over å høre det gamle, gode materialet. Men samtidig sitter de nye låtene til Chris Holmes også som et skudd. Mannen mener alvor, og har tenkt å gi publikum valuta for pengene.
Som nevnt er Chris Holmes en dyktig gitarist, men sliter mer med vokalen. På W.A.S.P.-låtene er det gitarist Thomas Cesario som står for vokalen, noe som fungerer veldig bra. Vokalen hans er mer lik Blackie Lawless, kanskje til og med hakket bedre.
Chris Holmes kaster ikke bort tiden på småprat mellom sangene, her går det kjapt fra den ene sangen til den andre. 16 sanger får de plass til i løpet av de halvannen timene de holder showet i gang. De fleste låtene er tatt fra Chris Holmes to soloalbum. I tillegg får vi fire låter fra W.A.S.P.-tiden. Personlig ble jeg mektig imponert over «Sleeping (In The Fire)», hvor Holmes hadde en utrolig flott gitarsolo.
Over forventning
Konserten ble avsluttet med Neil Youngs «Rockin’ In The Free World», spilt uptempo. En protest mot all «dritt og elendighet i verden». Chris Holmes hadde levert en forrykende konsert. De låtene som fungerte best, var de gamle W.A.S.P.-låtene. Publikum kjente dem og levde seg inn i dem. Likevel holdt de øvrige låtene også godt mål. Enda bedre live enn på studio-albumene.
Det var på det nærmeste utsolgt på Sjøboden Live Scene. Og ikke bare Mandals-folk hadde funnet veien. Blant annet var Bjørn Helge Olsen fra Fevik på plass for å høre sin gamle helt, Chris Holmes.
– Jeg hadde ingen forventninger, sa Olsen etter konserten.
– Chris Holmes er en «fallen hero», men jeg ble imponert. Holmes og bandet leverte utrolig bra. Og låtene til W.A.S.P. er tidløse, sa Bjørn Helge Olsen før han stilte seg i kø for å få autografen til sin helt.