Trange passasjer: Både Jon Arnfinn Jakobsen og dølehesten Leo er i sitt rette element, på jobb i skogen.
Noe maskin: Kristian Køvener selv tar seg av motorsagen. Rimelig naturlig, trepleier som han er av profesjon. Ziad Al-Taha til venstre.
Manuelt arbeid for kropp og sjel: Mohamad Jabali og Ziad Al-Taha rydder i skogen til Kristian Køvener. Det gjør de med glede, forsikrer de.
Hest og mann: Khaled Al Drobui er fasinert av dølen, Leo.
Tunge lass: Leo drar to stokker på fra 4,2 til 5,5 meters lengde, på opp til halve kubikken hver. Jon Arnfinn Jakobsen til venstre.

Det er kaldt, men gjengen ser ut til å trives på skogrydding på Vestre Hålandsheia. Her har Kristian Køvener en parsell med skog på noe over 100 dekar. Og han har et prosjekt.– Dette er skog som min tippoldefar plantet for 100 år siden, den gangen en plantet for framtiden og for fire generasjoner framover. Nå skal jeg høste av det arbeidet, ta ut trevirke, få det kuttet på båndsag og få materiale til bygging av hus, sier Køvener.

Internasjonalt arbeidslag

Med på arbeidslaget har han fire relativt nylig ankomne syrere. De har, kanskje med unntak av tømrer Hussein Khadija ingen faglig utrustning for oppgaven, der det ellers er universitetsutdanning i jus, engelsk litteratur, og økonomi i bagasjen. Praten går lett, skjønt stort sett på engelsk. De fire har vært i Norge litt over fire måneder.

– For flere år siden ble jeg kontaktet av en afghaner som var lei av den stillesittende tilværelsen på mottaket. Han lurte på om jeg hadde noe han kunne være med å bruke krefter på. Som sant var hadde jeg ikke noe å tilby da, men jeg skjønte hvor verdifullt dette ville ha vært for ham, så nå ville jeg høre om det var andre som ville ha glede av å kunne være med ut, sier Køvener.

Han undersøkte dermed med både mottak og NAV om dette kunne være av interesse. Og det var ikke bare lett.

Manuelt arbeid for kropp og sjel: Mohamad Jabali og Ziad Al-Taha rydder i skogen til Kristian Køvener. Det gjør de med glede, forsikrer de.

– En rekke lover og regler krever at opplegget tilpasses. Og disse har ikke lov til å motta lønn. De får heller ingen støtte til klær, så Røde Kors har reddet dem med tøy, så langt de kunne, sier han.

Begrensede arbeidsområderOg når de stort sett er satt til svært manuell kvistrydding har det en naturlig årsak.

– Jeg undersøkte med NAV om forsikring for de som var med. En slik mulighet fantes ikke. Dermed er arbeidet tilrettelagt slik at det skal være ytterst liten risiko for skader. For øvrig er det helt frivillig å møte fra gang til gang, og de kan komme og gå som de vil. Jeg får beskjed kvelden før, og henter dem så på morgenen om de har lyst å være med, sier Køvener.

Gjør ellers ikke mye

Syriske ‪Ziad Al-Taha er strålende fornøyd med tilbudet.

– Vi sitter mye hjemme og prøver å få tiden til å gå. Så da Kristian spurte var jeg umiddelbart interessert. Men kaldt er det, og én har gitt seg som følge av det. Men, dette er jeg fast bestemt på å fortsette med, sier Al-Taha.

– Noen vil kanskje hevde at dere blir utnyttet, som gratis arbeidskraft?

– Hva? Vi elsker jo dette, roper Al-Taha ut, og rister målløs på hodet.

– Nei. Det er overhodet ikke tilfelle. Her får vi en unik sjanse til å treffe andre hyggelige nordmenn. Og vi har ingen press på oss. Så har vi en trivelig lunsj foran bålet, der praten går lett. Bestefaren min har selv en gård i Syria, og jeg er oppvokst med både sauehold og bomullsinnhøsting – dette er faktisk nesten som hjemme. Jeg skulle gjerne hatt flere tilbud som dette. Særlig når det ikke kommer i konflikt med skolen, sier Al-Taha.

Tradisjonsdrift

Køvener har også fått hjelp av Jon Arnfinn Jakobsen og dølehesten Leo. Den 17 år gamle arbeidshesten har ingen problemer med å ta seg fram gjennom trange passasjer mellom trær og fjell på heia, med solide tømmerstokker på slep. De er kuttet på eksakte lengder etter funksjonen de skal ha, og er på fra 4,2 til 5,5 meters lengde, på opp til halve kubikken hver. Det gir vekter på mellom 250 og 300 kilo.

Vi sitter mye hjemme og prøver å få tiden til å gå. Så da Kristian spurte var jeg umiddelbart interessert. Men kaldt er det, og én har gitt seg som følge av det. Men, dette er jeg fast bestemt på å fortsette med

– Dette prosjektet er helt i min gate, sier Jakobsen.

– Én ting er funksjonen det har for disse flyktningene, men opplegget er jo ekstremt miljøvennlig. Uten bruk av store og ødeleggende skogsmaskiner. Og etter som Køvener også er profesjonell trepleier er han uhyre selektiv. Det er ingen snauhogst her, og han vet hva som bør få stå, sier Jakobsen.

River ned barrierer

Hest og mann: Khaled Al Drobui er fasinert av dølen, Leo.

Jusutdannet Khaled Al Drobui er også nylig kommet til Mandal. I Syria venter kone og en liten datter. Han håper han svært snart kan få dem til Norge. Drobui er svært positiv til tiltaket, og håper flere kan tenke i samme baner som Køvener.– For fremdeles opplever jeg nok at en del nordmenn er engstelige for å møte oss. Slike tiltak vil være særdeles effektive for å bryte ned de barrierene, sier Drobui.

Frivilligvert i Røde Kors i Mandal, Torborg Bækholt er enig.

– Dette er noe alle som har anledning til – burde gjøre. Det er som en dugnad med naboer eller gode venner. Og du får garantert mye moro, sier Bækholt.