Bård Klungland har for lengst kvittet seg med krykkene etter at han brakk ankelen og knuste hælen i den dramatiske brannen i mai. Han trør riktignok litt forsiktig på venstrefoten, men regner med å bli helt bra igjen. Nå ser han framover og er lettet over at brannårsaken er klarlagt. Og at han klarte å redde seg ut i tide. Det er ikke fritt for at han har gjort seg noen tanker om hvordan det kunne ha gått.

– Har du sovet dårlig etter brannen?

– Noen dårlige netter har det nok blitt. Gamle opplevelser kom fram igjen, sier Bård og ser ut av vinduet.

– Jeg var tidligere med i Søgne brannvesen, og en gang måtte vi hente ut en person som hadde brent inne. Selv om jeg nesten hadde fortrengt opplevelsen, kom den fram igjen da jeg selv opplevde brann. Jeg så for meg at det kunne vært meg som ble båret ut, og så kom tanker om familien og alle rundt meg, hvordan det ville vært for dem hvis det verste hadde skjedd.

Nå ønsker Bård Klungland å se framover og gleder seg til å kunne starte opp igjen, da med datteren Elise som butikksjef. Selv ønsker han å ha ansvar for produksjonen.

Jeg håper jo det går greit, sier han et par ganger. Ikke alt er på plass av formaliteter. Det han vet er at mange ønsker at slakter Eikestøl bokstavelig talt skal reise seg fra asken, det får han stadig signaler på, og han håper på effektiv saksbehandling hos Søgne kommune.

– Eikestøl er den eldste bedriften i Søgne og har alltid vært på Lunde, helt siden 1896. Det skal den fortsatt være, sier han bestemt.

Bård Klungland begynte som 17-åring hos Eikestøl i 1974. Da var han med på å hente dyra hjemme på gårdene sammen med Erling Hansen, som drev dyretransport. Så bar det til slakteriet som lå like bak butikken.

– Jeg fikk med meg hele prosessen, fra slakting til ferdig produkt. Slik er det ikke lenger. Nå er fagene delt inn i slakt, skjæring, produksjon og butikk, sier Bård, som mener det er vel og bra med spesialisering, men at verdifull kunnskap om helhet i prosessen blir borte. Selv lærte han dyrenes anatomi ut og inn da han i sin tid utdannet seg til pølsemaker, kunnskap han har god nytte av. I dag foregår all slakting på Jæren, etter at EU-regler satte stopper for slakting i de gamle lokalene. Det var i 1998, fire år etter at Bård Klungland hadde overtatt bedriften.

– Vi mistet jo noe av fortjenesten som følge av det, men fordelen er at nå kan jeg bestille den kvaliteten jeg vil ha, bestemme fettprosent og vektklasse. Før måtte jeg ta hele dyret, og det var jo ikke så greit å si til bonden at kua di er for feit, når bonden er en av kundene.

Nå kommer dyra til Søgne i kjølebiler, klare til videreforedling. Da hender det at folk som pleier å bestille en halv gris eller et lam vil være med når dyrene skal gjøres om til surret stek eller koteletter. De ringer og bestiller time, og da helst med sjefen selv.

– Da nytter det ikke å komme med ei kasse ferdig partert kjøtt, nei det skal skjæres opp i kundens påsyn, det er noe av opplevelsen, sier Bård.

– Det hender jeg må spør om hvordan de vil ha det, og de svarer ”som i fjor”, humrer han.

Ikke alltid lett å huske hva hver enkelt vil ha, men det løser seg som regel greit, og for Bård Klungland er det viktig med fornøyde kunder.

– Kunden har alltid rett, sier han.

God service er enormt viktig, selv om reglement kan skape visse frustrasjoner.

– Når eldre folk handler mye, trenger de jo av og til en håndsrekning for å få varene ut i bilen, men det er et lite dilemma. Egentlig skulle jeg ha egen frakk og sko for å kunne bevege meg ut på den andre siden av disken, hvis jeg skal følge reglene, sier Bård.

Og skulle det komme klage på varer, har han en klar filosofi:

– Kundene skal være fornøyd når de går ut døra. Til nå har ingen har smelt døra igjen etter seg.

Det kan vel hende at det av og til kan koke innvendig hos en sindig pølsemaker, og at det kan være greit å rømme inn i produksjonslokalet eller inn på kontoret en stund, men det hører til unntakene.

Hvis du nevner ordet yrkesstolthet, lyser Bård Klungland opp. Det er et begrep han har et forhold til.

– Vi vet hva vi holder på med, sier han, og legger til:

– Kvaliteten begynner med råvarene, og vi bruker ikke konserveringsmidler. Ta for eksempel potetsalat. Vår er holdbar i ti dager, mens noen har holdbarhet i tre måneder. Jeg tror alle tilsetningsstoffene gjør folk allergiske, folk tåler jo ingen ting lenger.

– Hva tenker du om en liten bedrift, med vekt på kvalitet, men som er dyrere enn supermarkedet?

– Jeg tror det er oppadgående, sier Bård, som likevel ikke baserer seg bare på Søgnes befolkning, det blir for smått. Mange kunder kommer fra Kristiansand, i tillegg til faste kunder fra Mandal, Vigeland og Farsund. Det er heller ikke tvil om at jula er avgjørende for året som helhet. Den utgjør tre-fire måneder av årsomsetningen

– Uten jula kunne vi ikke overlevd, sier Bård som i år må stå over høysesongen. Hver høst blir 500 lam til pinnekjøtt, et av de viktige produktene som Bård Klungland bearbeider selv, etter oppskrift han i sin tid utviklet. Han fikk aller nådigst lov til å prøve seg mens Torbjørn Eikestøl fremdeles satt ved roret.

– Han hadde ikke tro på at sørlandsklimaet var egnet, at det var tørt nok, men tørkeloftet ble bygd, og det har vi ikke angret på!

Det blir neppe fritidsproblemer mens han venter på å komme i gang igjen. Med stor hage og tolv barnebarn i alderen et halvt til elleve år har Bård nok å henge fingrene i. Helst vil han rekke både hagestell og barnebarn. Og forhåpentligvis komme tilbake til pølser, kjøtt og kontakten med kunder.

– Jeg håper det blir til våren, sier Bård Klungland.